Ved å hente inspirasjon og kunnskap fra Storbritannia, skal utbyggingen av Ferjefri E39 bli så skånsom for miljøet som mulig.
Statens vegvesen er i full gang med kunnskapsinnhenting og forskning til det som kommer til å bli et av verdens største veiprosjekter.
Henter inn kunnskap
En av de viktigste inspirasjonene for å bygge miljøvennlig er miljøsertifiseringen CEEQUAL, som ble innført i Storbritannia i 2003.
Sertifiseringsordningen er utviklet for å fremme bærekraft i anleggsrelaterte prosjekter.
– Vi skal besøke de som praktiserer ordningen i Storbritannia, og se hvilke elementer vi kan ta med oss tilbake og bruke til utbyggingen her, sier prosjektleder for utbyggingen av Ferjefri E39, Olav Ellevset, i Statens vegvesen.
Systemet er bevisbasert og belønner engasjement anleggsvirksomheten viser ved å oppnå og demonstrere høy miljømessig kvalitet, og god økonomisk og sosial ytelse.
Det er basert på et poengsystem, og kan brukes på alle typer tomte- og anleggsprosjekter.
– Vi kan ikke nok om systemet til å avgjøre om det bør tas i bruk i sin helhet, men jeg er nokså sikker på at vi kan hente elementer fra det som vil være positivt for miljøet når vi setter i gang utbyggingen av E39, sier Ellevset.
Les også: «Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer
Bedre holdbarhet
Flere av de store entreprenørbedriftene har allerede testet ut CEEQUAL.
– Vi begynner å få en god del erfaring med miljøsertifisering, og ser at de som jobber med prosjekter som sertifiseres får økt kunnskap om materialbruk, miljøkonsekvenser og holdbarhet av infrastruktur, sier Ragnhild Karlsson, ansvarlig for utbyggingen av E4 Rotebro i Stockholm, fra NCC.
Hun sier standardens krav er harde, og fører til merarbeid for entreprenør, men tror det vil gagne både utbygger og miljø på sikt.
– Første gang vi gjennomførte standarden førte den til mye merarbeid. Det tar tid både å forstå, og å gå gjennom manualen. Men etterhvert som vi har fått mer erfaring går det raskere. På sikt tror jeg krav som dette vil føre til langt mer holdbare utbygginger, sier Karlsson.
Les også: Dobbelsluse kan gi E39-bruer uten trafikkstopp
Sponser doktorgrader
Utover innhenting av kunnskap fra Storbritannia, sponser Vegvesenet flere doktorgrader som om handler miljøtiltak og miljøkartlegging.
– Vi ønsker å få bedre innsikt i hvordan løsninger og materialvalg kan påvirke miljøkonsekvensene, og hvordan vi mest fornuftig kan bruke masseoverskuddene langs korridoren. For å få bedre kunnskap om dette støtter vi så langt fem doktorgradsprosjekter ved Chalmers tekniske universitetet i Gøteborg og ti ved NTNU i Trondheim, sier Ellevset.
Han ser ikke bort fra at det vil bli flere doktorgrader om miljøvennlig anleggsbygging etter hvert som utbyggingen setter i gang.
Reduksjon av materialer
Det materialet Ellevset er mest interessert i å lære mer om før utbyggingen setter i gang er grafén.
– Grafén er mellom 200 og 300 ganger sterkere enn stål. Om vi finner den rette måten å bruke materialet på, vil vi kunne redusere materialbruken til store infrastrukturutbygginger kraftig, sier han.
Ved Chalmers dreier den ene doktorgraden Vegvesenet sponser seg om nettopp bruken av grafén i veibygging.
– Om det for eksempel blir mulig å blande grafén inn i betong, og gjøre den sterkere, vil det være mulig å redusere betongvolumet til nye veier, og dermed se et direkte resultat på materialbruk og utslipp, sier Ellevset.
Les også:
Vil bygge flytebruer med midtfjords skipspassasje
