Forskere fra Oxford har brukt et testbasseng for å gjenskape den berømte Draupner-bølgen som uten forvarsel, traff den norske boreplattformen Draupner i 1995.
Da det skjedde 1. januar 1995, kunne ingen ha forutsett at en 26,5 meter høy bølge ville treffe plattformen. Den oppstod nemlig helt alene, midt i et hav av mindre bølger, tilsynelatende ut av det blå.
Dermed ble et nærmest mytisk fenomen som i hundrevis av år har blitt beskrevet anekdotisk av sjøfarere, bragt inn i den virkelige verden av nøyaktige målinger fra boreplattformens nedoverrettede lasersensor. I de to tiårene som fulgte, har forskere forsøkt å sette observasjonene sammen med forståelsen av bølger, uten å ha kommet fram til en endelig forklaring.
Men forskere fra Oxford har muligens tatt et vesentlig skritt mot en slik forklaring. De har gjenskapt en miniatyrversjon av Draupner-bølgen i et testbasseng, og oppdaget at de såkalte ekstreme havbølgene kan oppstå når to bølgegrupper krysser hverandre i en nøyaktig vinkel. Dette skriver Oxford Universitet i en pressemelding.
«Målingen av Draupner-bølgen i 1995 var en avgjørende observasjon som satte i gang mange års forskning i fysikken bak de ekstreme havbølgene, og endret oppfattelsen av dem fra rene sagnhistorier til et troverdig fenomen. Ved å gjenskape Draupner-bølgen i laboratoriet, har vi kommet et skritt nærmere forståelse av de potensielle mekanismene bak fenomenet,» sier en av undersøkelsens hovedforfattere, Mark McAllister fra Oxford Universitets Department of Engineering Science, ifølge pressemeldingen.
- Rapport etter nok en bølgetreff i 2016: Slik oppstår en monsterbølge
Vegg av vann
De ekstreme havbølgene (engelsk: rogue waves eller freak waves) oppstår på dypt vann, og skiller seg ut ved sin størrelse i forhold til den havtilstanden de oppstår i.
Innen Draupner-bølgen var fenomenet primært kjent fra anekdoter om store vegger av vann som uten forvarsel reiste seg foran skip i forholdsvis stille vann.
Det samme skjedde i Nordsjøen i 1995, hvor den enkeltstående kjempebølgen kom opp i en høyde på 26,5 meter; langt høyere enn bølgene rundt den.
Heldigvis ble selve boreplattformen ikke alvorlig skadet, men ifølge pressemeldingen brukes slike bølger ofte som en mulig forklaring på maritime katastrofer.
- Norsk radar for oljesøl: Brukes til å forske på monsterbølger (TU Ekstra)
Vinkelen var avgjørende
For at de skulle forstå fenomenet bedre, forsøkte forskerne å gjenskape Draupner-bølgen i et sirkulært testbasseng på 25 meter i diameter ved University of Edinburgh.
Forskning har tidligere tydet på at de spontane bølgene oppstår på grunn av interferens mellom to kryssende bølger. Det var nettopp dette det var mulig å teste i bassenget, som kan generere bølger fra alle vinkler.
Her oppdaget de at kryssende bølgegrupper ved omkring 120 grader av og til skapte enkeltstående bølger langt høyere enn de andre. Dessuten lignet disse bølger de ekstreme havbølgene man har klart å ta fotografier av på åpent hav.
Vanligvis begrenser bølgenes brytning den potensielle bølgehøyden, men akkurat dette endres nettopp når to grupper treffer hverandre i en tilstrekkelig stor vinkel, oppdaget forskerne.
- Nye beregningsmodeller skal løse problemet: Bølgebevegelser forvirrer flytende vindmøller (TU Ekstra)
Japansk tresnitt
– Resultatene deres har dermed ikke bare betydning for forståelsen av Draupner-bølgen, men også mer generelt for hvordan kryssende bølger brytes, forteller professor Ton van den Bremer fra Oxford Universitet.
.png){kind=logo}
«Det siste av disse to funnene har store implikasjoner, fordi det illustrerer tidligere uobservert bølgebrytningsadferd som skiller seg vesentlig fra den nyeste forståelsen av havbølgebrytning,» sier han ifølge pressemeldingen.
En overraskende sideoppdagelse var at de gjenskapte monsterbølgene også lignet skremmende mye på det kjente tresnittet «Den store bølgen utenfor Kanagawa» som ble lagd av den japanske kunstneren Katsushika Hokusai i 1830.
Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.
Se bølgene fra forsøket, og sammenligningen med det japanske tresnittet i videoen under:
