Verdensutstillingen i Hannover er i gang. I en tidsalder da hvermansen får bilder og reportasjer fra alle verdenshjørner gjennom TV-apparatet og PC-en, skulle man tro at interessen for en verdensutstilling var for nedadgående. Dette ser ikke ut til å være tilfelle. Befolkningen i Hannover og omegn går mann av huse for å se hva Expo 2000 har å by på – hele 150.000 mennesker var innom første dagen.
Størrelsen på utstillingsområdet og antall tilbud er overveldende. Her skal Norge vise seg frem – ikke som turistnasjon – men som en moderne industrinasjon. Nærings- og handelsminister Grete Knudsen kaller den norske satsingen et "aggressivt" tiltak, det største enkeltfremstøt noen gang. 100 millioner kroner er lagt ned i prosjektet.
Om satsingen har vært vellykket, vet vi ikke før verdensutstillingen stenger portene den 31. oktober. Svaret ligger i hendene på de norske bedriftene og offentlige institusjonene som skal arrangere presentasjoner for tyske motparter.
Så langt har det ikke vært overveldende entusiasme i norsk næringsliv. Likevel blir den norske paviljongen med fossefall og et stille rom en utrolig viktig møteplass de neste 140 dagene. Tyskland utgjør Europas største marked; landet er en av Norges viktigste handelspartnere. Mye står altså på spill når de norske eksportørene skal slå gjennom i støynivået rundt Expo 2000. De øvrige deltakerlandene har selvsagt de samme ambisjonene om et styrket fotfeste i det tyske markedet.
De norske myndighetenes tunge satsing på Tyskland i 2000 har også en betydelig politisk side for utenforlandet og energinasjonen Norge. Som det største landet i Europa er Tyskland et viktig brohode inn i EU – og den tyske regjeringen har lagt stor prestisje i at Expo 2000 blir vellykket. Vi ser ikke bort fra at den norske Expo-deltakelsen kan få større politisk enn kommersiell betydning.
