Fredag er statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Tina Bru (H) begge til stede når regjeringen legger fram stortingsmeldingen «Energi til arbeid».
Temaet er langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser. Og ifølge Bru skisserer stortingsmeldingen opp enorme muligheter for Norge.
Men medaljen har også en bakside: nye utbygginger.
– All energipolitikk har en iboende kraft i seg til å være konfliktfylt. Jeg tror ikke vi kan unngå dette for framtida, sier olje- og energiministeren til NTB.
– Det kommer til å være en av de heteste debattene i mange år framover.
Må bygge ut strømnettet
I stortingsmeldingen kommer det fram at Norge ligger an til å ha kraftoverskudd i lang tid framover – selv med storstilt elektrifisering både på fastlandet og på sokkelen.
Den store utfordringen er derfor ikke å skaffe mer kraft, men å sørge for at strømnettet får kraften fram dit den trengs, forklarer Bru.
– Det vi ser, er at det er veldig stort innmeldt behov rundt omkring i landet fra folk som ønsker å etablere ny industri eller bruke kraft. Noen steder er det helt uproblematisk fordi det er mye ledig kapasitet i nettet. Men andre steder er det flaskehalser, sier hun.
Bru trekker fram Hordaland og Rogaland som regioner hvor kapasiteten i nettet har vært et problem.
Statsråden vil derfor ikke utelukke at Norge igjen kan få nye runder med opprivende debatter à la konflikten om «monstermastene» i Hardanger for ti år siden.
– Vi må prøve å dempe konfliktene mest mulig og gjøre det på en bærekraftig, balansert måte som også ivaretar andre hensyn, sier Bru.
– Men det vil nok være litt utopi å tro at vi skal klare dette uten en eneste debatt.
Offentlig utvalg
Et grep i stortingsmeldingen er å nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere hva som kan gjøres for å sikre at strømnettet holder tritt med elektrifiseringen.
Dette utvalget skal ledes av Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.
Et annet grep er energisparing. Der setter regjeringen et mål om 10 terawattimer med energieffektivisering i eksisterende bygg innen 2030.
Men i stortingsmeldingen kommer det også fram at regjeringen på sikt vil gjenoppta konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land.
Venter lite vindkraft
En forutsetning for å gjenoppta konsesjonsbehandlingen er at lovverket oppdateres i tråd med vindkraftvedtakene som ble gjort i Stortinget i fjor.
Det betyr at konsekvenser for miljø, samfunn og naboer må tillegges større vekt, samtidig som nye vindkraftprosjekter må forankres godt lokalt.
I tillegg sender regjeringen et forslag til vindkraftskatt på høring. Bru tror løftet om skatteinntekter vil bidra til at flere kommuner i framtida vil ønske å være vertskap for vindkraftverk.
– Men jeg har ikke noen tro på at det kommer til å renne inn med nye konsesjonssøknader på vind de nærmeste årene, understreker hun.
Høyre vil stanse sammenslåingen av Flytoget og Vy
