Gjennom et treårig prosjekt jobber Veidekke Entrepreprenør sammen Sintef og blant andre Statens vegvesen med hva som skal til for å gjenbruke overskuddsmasser lokalt på anleggsplassene. Dette vil både få kostnadsmessige og miljømessige gevinster.
Flere tester
– Mye av massene som dumpes er av topp kvalitet, forteller prosjektleder i Sintef, Torun Rise til veier24.
Hun forteller at de har hentet ut masser fra tunneler rundt om i landet, og at denne er knust ned, og testet til bruk i både betong og asfalt. Det er også utført
testing av materiale med tanke på veioppbygging og oppbygging av jernbane.
Statens vegvesen er også tungt inne i prosjektet gjennom et doktorgradsarbeid hvor det utføres testing for å forbedre knuseprosessen med mål om å optimalisere utnyttelsen av massene.
SINTEF er med på alle sider ved prosjektet, samtidig at de har et overordnet ansvar for at man når målene som er satt.
For Veidekke - som er prosjekteier, dreier gevinsten seg om både lavere kostnader og større miljøgevinst.
– Kostnadene og utslippene går ned. Slik som kontraktene er i dag standard utførelse, er det jo byggherre som legger rammene og forutsetningen for om vi får det til eller ikke . Får vi det til, så er det jo en priset forutsetning i kontrakten som da gjør at gevinsten tilfaller byggherre og entreprenør. Det er større spillerom i totalentreprisene, siden entreprenør da kan velge og vurdere mulighetene for lokal bruk, forklarer Eivind Heimdal i Veidekke.
Påvirke myndighetene
Prosjektet sikter seg nå inn mot en sluttkonferanse neste år. Utfordringen fram til da, blir å jobbe opp mot kommune og fylkeskommuner. Det er jo slik at dersom man skal utnytte massene lokalt, vil dette ta mer fysisk plass.
– Vi må jobbe opp mot lokale myndigheter, slik at de i sine planprosesser tar høyde for denne type aktivitet og setter av arealer, slik at de kan prosesseres og brukes i anleggsperioden, sier Heimdal.
Et annet sentralt - og foreløpig uavklart tema - er spørsmålet om hvem som faktisk eier massene som er hentet ut.
Regelverk og krav satt fra Vegdirektoratet er også et viktig aspekt.
– Det er jo et stort og komplekst regelverk, som eventuelt må endres, påpeker Rise.
Heimdal på sin side, ser positivt på utviklingen hos Vegdirektoratet når det gjelder arbeidet med håndbøker og det tekniske grunnlaget.
Han peker på at håndbøkene nå revideres hyppigere, og at det er lettere å få med ny kunnskap, som for eksempel testmetoder, mekaniske egenskaper og dokumentasjon.
– Å utfordre regelverket, blir noe av nøkkelen fremover. Så lenge håndbøkene er slik de er i dag, følges en norm som er gjeldene over alt nesten uansett hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Vi må over til å kunne prosjektere, og dimensjonere utifra lokale forutsetninger, både belastningsmessig og med tanke på ressurstilgang. Vi må ha andre modeller, som også er likeverdig i prosjektering enn bare de tabulerte verdiene som står i håndbøkene, forklarer han.
Får man det til, kan man bygge en vei som er like god, og som krever like lite vedlikehold i fremtiden med bruk av lokale materialer, som det du får i dag med dagens regelverk, mener Heimdal.
Krever planlegging
Sjefingeniør i Vegdirektoratet Nils Uthus, peker på at de fra myndighetenes side er opptatt av å få dette til.
– Det er vel en del regler som må endres før en slik praksis kan bli en realitet?
– Det handler nok litt om regelverk, men mest handler det om kunnskap om bruk av materialer på best mulig måte. Reglene i seg selv gir rom for å bruke mye av de kortreiste massene, sier han.
Han er ikke med på at det er en gjengs oppfatning at masser som tas ut av for eksempel en tunnel, er av dårlig kvalitet.
– Det blir fort slik, at når du jobber med et veiprosjekt, så kan man lett bli opptatt av framdrift og gjennomføring. Det kreves litt planlegging i prosjektet for å kunne bruke den på riktig måte.
Han mener både de som byggherre og myndighet, samt hele bransjen må jobbe med dette for å få optimalisert bruken av denne typen materialer.
LES OGSÅ: Består gruvedrift stort sett bare av støy og støv? Noe som ingen vil «ha i bakgården sin»?
