Regjeringen la tidligere denne måneden fram sitt forslag til neste års statsbudsjett, og med det en tiltakspakke som skal øke sysselsettingen i Norge.
Arbeidsledigheten fortsetter å øke som følge av oljekrisen, og aller mest for ingeniører. 6529 av dem står nå arbeidsledige, og det er stort behov for nye arbeidsplasser.
Fire milliarder settes av til pakken, som skal gi økt satsing innen samferdsel og bygg, mer penger til innovasjonsprogrammer og tiltak for økt aktivitet i verftsindustrien – som igjen skal kunne gi arbeid til flere.
Men hvor mange nye arbeidsplasser tiltakene kan ventes å skape vet regjeringen derimot ikke.
Pass på dette punktet i kontrakten: Pass på dette punktet i kontrakten - du kan måtte gå flere år uten lønn
Har ikke regnet på det
– Finansdepartementet har ikke foretatt beregninger av effekten på sysselsetting og arbeidsledighet av tiltakspakken, er svaret Teknisk Ukeblad får fra statssekretær Tore Vamraak i Finansdepartementet.
Han forklarer videre at tiltakspakken er en del av et samlet statsbudsjett, og Finansdepartementet beregner ikke sysselsettingseffekten av deler av budsjettet.
– Men vi har i Nasjonalbudsjettet 2016 angitt virkningen av det samlede budsjettet på etterspørselen i økonomien, herunder anslag for samlet sysselsetting i 2016. Det ville vært metodisk krevende å finne en beregningsmetode som gir et riktig bilde av tiltakspakkens isolerte effekt på sysselsettingen, påpeker Vamraak.
Mens ledigheten fyker i været i Norge: I Norge fyker ledigheten i været. Her vil de mangle 10.000 ingeniører om ti år
Tekna vil ha 12.000 i arbeid
Én uke før statsbudsjettet ble lagt fram lanserte Tekna sitt forslag til tiltakspakke. Fagforeningen mener det bør legges mellom åtte og ti milliarder i potten.
Tiltakene har Tekna beregnet at vil kunne skape opptil 12.000 arbeidsplasser.
Fagforeningen har fordelt tiltakene i tre kategorier: de som koster penger, de som ikke koster penger og skattekutt.
For førstnevnte har de tatt i bruk beregninger som tilsier at førsteårseffekten for hver offentlige milliard kroner brukt er rundt 600 sysselsatte. Effekten er større om man bruker pengene på direkte offentlig sysselsetting. På denne bakgrunnen anslår Tekna at det foreslåtte investeringene kan gi 6500 flere sysselsatte.
Tiltakene som ikke koster penger, men som blant annet handler om tilrettelegging og regelendringer, anslår Tekna at kan skape 1500 flere sysselsatte i 2016.
Skattekuttene kan gi en økning i investeringer på rundt 15 milliarder kroner. Det igjen kan skape 3000 nye arbeidsplasser, ifølge Tekna.
(Se fullstendig oversikt over Teknas utregning i faktaboks).
Les også: Nå kan du måtte vente lenger før du får dagpenger
Omkring halvparten
Da statsbudsjettet ble lagt fram satte Teknas ansatte i gang med tilsvarende beregninger for regjeringens tiltakspakke.
– Tekna foreslår større omfang på tiltakspakken enn regjeringen, og man må da forvente at man også får større sysselsettingseffekter, sier Terje Sletnes, direktør for samfunnspolitikk i Tekna, til Teknisk Ukeblad.
Regnestykket blir med regjeringens pakke seende slik ut:
- Nedsatt selskapsskatt fra 27 til 25 prosent vil gi rundt 2000 arbeidsplasser.
- Tiltakspakken på 3,5 milliarder kroner vil gi rundt 2000 sysselsatte. Her har Tekna holdt midlene til nye tiltaksplasser utenfor.
- Tekna legger løselig til grunn samme effekter for tiltak som ikke koster penger i regjeringens politikk, som i eget forslag. Det er beregnet til 1500 arbeidsplasser.
– Ut fra dette, vil vårt anslag være at sysselsettingspakken til regjeringen, sammen med skatteredusering og tiltak som ikke koster penger, skaper mellom 5000 og 6000 flere arbeidsplasser. Det vil si rundt halvparten så mange som i vårt forslag til tiltak, påpeker Sletnes.
Fagforeningen understreker at dette kun er et anslag, og at det er knyttet stor usikkerhet til utregningene.
– Det kan også være sysselsettingseffekter i regjeringens opplegg som vi ikke gjennomskuer. Vi ønsker derfor ikke å gå langt i å vurdere hvilke effekter Teknas forslag har på arbeidsmarkedet, sammenlignet med regjeringens forslag, sier Sletnes.
Øystein (50) har en CV få kan matche: Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju
På Sør- og Vestlandet
Hvor, og i hvilke bransjer, det er ventet å komme flere arbeidsplasser kan statssekretær Vamraak si litt mer om.
Tiltakspakken er særlig rettet inn mot de næringene og de delene av landet som er sterkest rammet av fallet i oljeprisen.
– Den omfatter økninger i vedlikehold av vei og jernbane, som Jærbanen, Vossabanen og riksveinettet. Det gis økte midler til renovering av vedlikehold av skoler, omsorgsbygg, sykehus, universitetsbygg og fengsler – med vekt på de som ligger på Vest- og Sørlandet, forklarer han.
Regjeringen foreslår også å bevilge penger til vedlikehold av sjøforsvarets fartøyer og forskningsfartøy. I tillegg styrkes en rekke ordninger for forskning og entreprenørskap.
Vamraak forklarer at tiltakspakken er en del av det økonomiske opplegget i meldingen.
– Budsjettet bidrar betydelig til veksten i økonomien neste år. Økonomien får også drahjelp fra andre deler av den økonomiske politikken. Norges Bank har satt ned renten, og kronen har svekket seg kraftig. Veksten i fastlands-inntektene anslås å ta seg opp de neste to årene, påpeker han.
Vamraak legger til at også sysselsettingen ventes å vokse videre, men i et klart lavere tempo enn de siste årene.