Norges største helkontinuerlige landbaserte betongstøp noensinne er nå i ferd med å bli gjennomført ved det nye Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen.
20 betongbiler har siden tirsdag gått i skytteltrafikk mellom byggeplassen i Sel i Gudbrandsalen og de to betongblanderiene på Otta og Vinstra.
Til enhver tid står det to betongbiler og pumper ut sin last, mens et par andre står og venter på å komme til.
Når det hele er ferdig, etter planen lørdag morgen, vil det ha gått med om lag 5.500 kubikkmeter betong, ifølge byggeleder Arild Melchiorsen i Eidsiva Vannkraft.
Det er den største enkeltstøpen som er gjort i Norge noen gang, så langt byggherren Eidsiva Vannkraft og hovedentreprenøren Skanska kjenner til. Den nest største ble gjort på Farrisbrua i 2015.
Under støpingen har én sementbil i timen kjørt fra Sjursøya i Oslo opp til Nord-Gudbrandsalen.
Se bildekarusell nederst i artikkelen.
- Den 50 meter høye prestisjedammen ble vanskeligere å bygge enn planlagt: Krever 186 millioner ekstra
Vanskelig grunn
Elveleiet der støpen gjøres, viste seg å være mer utfordrende enn planlagt. Hele 14 meter under den opprinnelige elvebunnen måtte det graves før man traff fjell til å støpe på.
– Vi bruker noen tusen kubikkmeter ekstra betong på grunn av det, sier Melchiorsen til Teknisk Ukeblad, som besøkte anleggsplassen torsdag.
Det er Betong Øst som utfører arbeidet, og de har satt 120 personer på jobben.
Den vanskelige elva gjorde at det kom mer vann inn i støpegropa enn planlagt.
– Det var mye vann vi måtte ta hånd om, som er krevende. Men vi har kontroll på det. Pumpene har lett for å gå tette, og vi har måttet jobbe fryktelig mye for å pumpe vann, sier Lars Erik Lindberg i Skanska til Teknisk Ukeblad.
- Mener de har knekt koden for å bore ekstremt langt: En «tunnelboremaskin» for oljebrønner
Ekstra rastepause
Opprinnelig skulle hovedstøpen starte mandag. Men på grunn av vannet måtte det støpes en liten støp først, og hovedstøpingen startet først tirsdag. U
tsettelsen gjorde at Betong Øst måtte bremse litt på sementforsendelsene fra Sjursøya, siden det er begrenset med lagerplass på de to betongblanderiene. Sementsjåførene fikk derfor en ekstra rastepause på veien nordover.
– Det ble fleipet med at det sto en sementbil på annenhver bussholdeplass mellom Vinstra og Oslo. Så ille var det kanskje ikke, men det var noen som måtte vente, sier Melchiorsen.
På grunn av vannet gikk Betong Øst også over til å bruke undervannsbetong som er mer stabil mot utvasking enn vanlig betong.
- I oktober kom nyheten om at atomreaktoren måtte stenge: Så strømmet oppdragene inn
Lav varme
Siden støpen er så stor, er det brukt lavvarmebetong for å holde herdetemperaturen nede.
Slik betong inneholder ekstra mye flygeaske. Noe annet ville gått ut over fastheten i betongen, og svekket dammens styrke, opplyser distriktsleder Frode Bakkestuen i Betong Øst til Teknisk Ukeblad.
Det har vært fint vær for støping i Gudbrandsdalen denne uken.
– Det startet med pluss fire-fem grader, nå er det så vidt under null. Vi hadde en temperaturgrense for når vi kunne starte på 15 minus, så dette er helt perfekt, sier Melchiorsen.
Melchiorsen er fornøyd med arbeidet som er gjort.
– Dette ser veldig bra ut, sier han.
- Ikke nok kapasitet i strømnettet: Her får vindmøllene penger for å skru seg av
På budsjett
Hele kraftverksprosjektet skal til sammen koste 873 millioner kroner. Til tross for den store støpen, som ble mer omfattende enn først antatt, holdes budsjettet. Det er ifølge Melchiorsen fordi fjellkvalitetene i kraftverkets tunneler har vært bedre enn forutsatt.
Til tross for at den største støpen nå er unnagjort, er det mye støping som gjenstår. Betongarbeidene er ikke ferdig før utpå høsten, og da skal det til sammen være brukt 22.000 kubikkmeter betong til dammen.
Dammen blir om lag 95 meter lang over krona, og største høyde blir om lag 20 meter.
Vannet blir ført i en 4,1 kilometer lang tunnel fra inntaket bak dammen og ned til kraftstasjonen.
Tre turbiner
Arbeidet med kraftverket startet i oktober 2014, og det skal settes i drift til vårflommen i 2018.
Den årlige produksjonen blir 192 gigawattimer per år, tilsvarende forbruket til om lag 9600 husstander.
Kraften skal produseres ved hjelp av tre francisturbinaggregater på henholdsvis 8,5 MW, 20 MW og 51,5 MW hver. Årsaken til at det bygges tre turbiner, er fordi det er mer effektivt å kjøre små aggregater i perioder når vannstanden i elva er lav.
