Betong og andre tunge materialer kan med fordel utnyttes som energilager, viser forsøk gjennomført av den østerrikske sementforeningen VÖZ. Dermed kan variable strømpriser utnyttes langt mer effektivt, konkluderer den norske betongforeningen Byggutengrenser, som peker på at variable strømkilder som sol og vind vil øke i omfang og stille nye krav til elektrisitetsnettet. Og til lagring av varme.
Bruk av tunge materialer som termisk masse er ikke nytt, og i mange bygg er det helt avgjørende for å utnytte energien. Den østerrikske sementforeningen ønsket imidlertid å teste ut aktiv bruk av betong som termisk masse i et praktisk eksperiment.
Oppvarming fra taket
De fikk bygget et bolighus hvor det ble lagt inn ordinære vannvarmerør i underkant av massive etasjeskillere i betong. På denne måten ville de varme opp rommene fra taket. En del av forsøket handlet også om hvordan komforten ville være i et rom hvor varmen kom ovenfra.
Advarer om at lave oljepriser kan forsinke det grønne skiftet
En vanlig varmepumpe med jordvarmesløyfe sørget for oppvarming av vannet, og denne var styrt slik at den kjørte når det var tilgjengelig overskuddsenergi fra et lokalt vindkraftverk. Når vinden blåste, ble betongdekkene varmet opp til 26 grader. Så målte man
hvor godt varmen holdt seg når det ikke blåste. Når innetemperaturen falt under et visst nivå, ble varmepumpen kjørt på ordinær måte. Bygget var godt isolert og i tilnærmet passivhusstandard.
– Enkel fysikk
– Vi har nå målt i to vintre, og sist vinter var 90 prosent av energien til varmepumpen overskuddsenergi fra vind. Vi har også demonstrert at når vi varmer opp betongdekket til 26 grader, så holder innetemperaturen seg innenfor komfortsonen på 22–24 grader seg i 50 til 140 timer, forteller Sebastian Spaun, som er daglig leder i den østerrikske sementorganisasjonen.
Han er også ingeniør med et sterkt ønske om å finne enkle løsninger som kan bidra til å redusere bruk av fossil energi.
– Selv om dekket er tre–fire grader varmere enn romtemperaturen, er forskjellen i lufttemperaturen i rommet mindre enn én grad. Dette er egentlig enkel fysikk. En kubikkmeter betong kan lagre 2,67 kilowattimer når den varmes opp fire grader. En kvadratmeter betongoverflate kan gi 0,68 kilowattimer, forklarer ingeniøren som holdt innlegg om det termiske eksperimenthuset på den europeiske fabrikkbetongkonferansen i Oslo nylig.
– Betong er det beste batteriet. Det koster lite, og det mister ikke kapasitet ved gjentatte oppladninger! reklamerer han.
