– Finn deg et sete, så setter jeg meg bak kontrollpanelet.
Professor Ramzi Hassan ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ber meg ta plass i VR-laben som er utformet som en liten kinosal, på Campus Ås i Akerhus.
Han skal vise meg et prosjekt der ruiner i Jeriko på Vestbredden undersøkes og dokumenteres i 3D. Ved hjelp av bilder tatt av kameradroner, gjenskapes ruinene til BIM (bygningsinformasjonsmodeller) som viser byggenes opprinnelige tilstand.
På den måten vil fremtidige generasjoner alltid kunne se hvordan byggverkene var da de var nye. Gjenoppbygging og vedlikehold blir enklere.
Gjenskaper historien med droner og satellittdata
– Teknologien gjør at vi får rekonstruert og skapt ekte modeller av truede, historiske steder, sier Hassan.
Han bruker digital fotogrammetri som teknikk. Små droner med kamera tar bildesekvenser, og siden dronene er koblet opp mot satellitter, fanges også posisjonen, eller metadataen, opp.
– Fra bildene og metadataen kan vi bygge 3D-modeller. Da kan vi rekonstruere det historiske stedet og få det dokumentert, sier han.
Dette er en ny metode for å dokumentere kulturarv. Teknologien gjør prosessen mer effektiv, blant annet spares mye tid på at ikke landmålere må reise ut for å innhente nøyaktige målinger i terrenget. I tillegg er det billigere enn å bruke laserteknologi, for alt som trengs er en liten drone.
Overvåkningsteknologi
Hassan er selv fra de palestinske territoriene og er opptatt av å få de historiske stedene på området dokumentert før de går tapt. I dag er det ingen strategi for å overvåke disse stedene. Derfor tok han et sabbat-halvår fra NMBU i fjor, og tilbrakte tre måneder i Jeriko for å få utført feltarbeidet med 3D-modelleringen.
I dag ødelegges viktige kulturminnesteder verden over på grunn av krigføring og plyndring, men også fordi turister og andre besøkende plukker med seg suvenirer fra ruinene, forteller Hassan.
Særlig utsatt er stedene som skal ha en hellig betydning.
– Mange besøkende ønsker å ta med seg en stein som en velsignelse eller et minne, og sakte, men sikkert blir området tømt. Så denne teknologien hjelper oss med å overvåke ruinene. Vi fanger tidsbilder av disse historiske stedene og vil kunne oppdage hvis en stein mangler eller er blitt flyttet på, sier han.
Ønsker å lage VR-bibliotek
Målet til Hassan er å lage en stor, digital plattform fylt med kulturminner fra hele verden.
– Forhåpentligvis vil flere ta i bruk denne 3D-modelldokumentasjonen, slik at vi kan få lagd et stort, virtuelt bibliotek med historiske gjenstander og kulturarvsteder, sier han, og viser meg modeller han har laget i programmet Sketchfab på det buede kinolerretet.
– Her kan du bruke musepekeren og undersøke modellen fra alle kanter. Selv om dette ikke erstatter den opplevelsen det er å besøke kulturarvstedene i det virkelige liv, så vil det gi en følelse av hvordan det er å være der. Fint for skoleklasser blant annet, sier han.
Tilbakemeldingen på Hassans arbeid har så langt høstet lovord fra både lokalbefolkningen i Jeriko og fra FN.
– Lokalbefolkningens prioriteringer i hverdagen er å få mat på bordet, ikke å verne områdene rundt seg. Men når vi viser dem modellene våre og lærer dem om historien, så blir de engasjert. Da forstår de at de må bidra til å bevare områdene for kommende generasjoner, sier han.
Økonomisk støtte til å gjennomføre prosjektene har han fått fra NMBU og Verdensbanken. Han har også avtale med tre universiteter som skal bidra med studenter som kan jobbe i feltet med ham for å innhente data.
– Prioriteringen nå er å samle inn data, men etter hvert vil et interaktivt bibliotek ta form, sier han.
- Virtual reality: Vil lage verdens største VR-prosjekt
Se video av rekonstruksjonsprossessen av Hisham palasset som Hassan og et team av historikere, arkitekter, planleggere, arkeologer og 3D-modellbyggere utførte i 2015:
Låner ut VR-laben til bedrifter
Hassan startet VR-laben på NMBU for elleve år siden. Da bestod laben av tre projektorer som viste stereoskopiske 3D-bilder på det buede lerretet som fyller halve av salen jeg sitter i. Den gang fikk deltagerne på seg briller for å oppleve at alt skulle flyte foran seg.
– Denne teknologien var veldig dyr i drift, og den fungerte ikke særlig godt. Så vi byttet til en liten projektor som projiserte bilder på hele lerretet, og droppet den stereoskopiske projeksjonen og brillene, for folk ble uvel av å bruke det. Det var ikke bra, forklarer Hassan og ler.
Han skrur av prosjektoren, og jeg skjønner at kinobesøket er over. Mens vi går ut av VR-kinoen snakker han om dens bruksverdi. I dag lånes den hovedsakelig ut til bedrifter som vil vise frem og diskutere sine prosjekter med planleggere, beslutningstakere og andre interessenter. Bane NOR, COWI og Statens vegvesen er på listen over besøkende.
– Det er populært, for de kan se hver eneste detalj i planene. Vi tilbyr løsningene, men får ikke være tilstede når de legger frem sine planer og strategiske løsninger, sier Hassan og dobbeltsjekker at kinodøren han akkurat låste er låst.
