Design uten grenser fyller ti år, og viser fram sitt arbeid på en egen utstilling.
Publikum får blant annet teste en beskyttelsedrakt for minerydding, prøve en jordskjelvsimulator og til og med gi sitt urin til en kjøkkenhage.
Flasker og kokosnøttskall
Krig og naturkatastrofer fører til at mange mister sine hjem. Midlertidige boliger er en vanlig form for bistand når ulykken skjer.
På utstillingen 'Design uten grenser - skaper endring' kan besøkende oppleve jordskjelv – ved hjelp av en jordskjelvsimulator – mens de er inne i en nødbolig.
Ifølge prosjektlederen for Design uten grenser, Kristoffer Leivestad Olsen, holder materialene som brukes til dagens nødboliger bare i seks måneder før de blir søppel.
– Sammen med Røde Kors og universitetet i Guatemala City skapte vi en ny type nødbolig hvor materialene kunne brukes videre som byggelementer i mer permanente hus, sier Leivestad Olsen.
Nødboligen har vegger som er isolert med tomme brusflasker. Hver flaske er fylt opp med plast, stablet oppå hverandre og så svøpt inn i hønsenetting. Til slutt blir det lagt på leire eller mørtel på inn- og utsiden.
– Slike vegger kan stå i opptil ti år. Avhenig av hvilke materialer som er tilgjengelige kan veggene bygges med kokosnøttskall, eller jordblandingen bahareque, i tillegg til tomflasker. Lokale resursser er å foretrekke, sier Kristoffer Leivestad Olsen, prosjektleder i Design uten grenser.
Les også: – Jeg har sett flere hundre skred
Dårlig ingeniørdesign
Leivestad Olsen er industriell designer, og har også vært involvert i utviklingen av en lavkost redningsvest for fiskere i Victoriasjøen, sammen med en lokal samarbeidspartner.
– Da vi kom inn i prosjektet fantes det allerede en prototype på en redningsvest som var laget av en ingeniør. Den fungerte jo, men var ubehagelig, og svært få skjønte hvordan man skulle ta den på seg. Noen tok den på som skjørt, noen som et missebånd over skulderen, sier Leivestad Olsen.
Gjennom redesign ble redningsvesten mye mer brukervennlig og funksjonell, samtidig som den ble billigere.
– For å skape trygghet hos brukeren brukte vi de samme flyteelementene som fiskerne brukte i garnet sitt. Flyteelementet kunne gjenbrukes, sier Leivestad Olsen.
Han legger vekt på at vestlige løsninger ikke skal bli tredd over hodet på de man prøver å hjelpe. Samarbeid og kompetanseoverføring med designere og ingeniører i utviklingsland er målet.
Les også:
Her bruker 33 millioner mennesker mindre strøm enn Oslo vest
Dette glasset produserer strøm
.png){kind=logo}
Lager et minefelt
På utstillingen kan publikum prøve en minerydderdrakt. Den var det første prosjektet til Design uten grenser i 2001, i samarbeid med Norsk Folkehjelp og ROFI industrier.
Lokalet vil være fylt med sand og øvingsminer som publikum skal prøve å finne selv. Øvingsminene lager en pipelyd hvis man tråkker på dem.
For å lage minerydderdrakten besøkte norske designere minefeltene og minearbeiderne for å erfare deres lange dager og monotone arbeid i svært varme omgivelser.
– Resultatet ble en lettere variant av en minerydderdrakt som kunne brukes av sivile organisasjoner i områder med mange miner. Den er lett, og laget av karbonfiber, sier utstillingskurator ved Norsk Form, Truls Ramberg.
Hjelmen er laget av avansert termoplastisk komposittmateriale, PURE. Sammenlignet med den forrige hjelmen, fikk den nye bedre luftsirkulasjon og synsfelt.
Den brukes nå blant annet i Afghanistan, Jordan, Somalia og Tanzania.
Les også: Denne gir tryggere berging i krig
90 prosent uten internett
– Det nyeste prosjektet til Design uten grenser er et samarbeid med Unicef om utvikling og design av en datamaskin for ungdom som skal monteres utenfor ungdomsklubber i Uganda, sier industridesigneren i prosjektet, Neil Ryan.
Bare 10 prosent av Ugandas befolkning på 31,8 millioner har tilgang til internett. 78 prosent av befolkningen er under 30 år. Datamaskiner skal bidra til mer kunnskap om helse, miljø og samfunn.
– Det er en solcelledrevet datamaskin av stål og fiberglass som er enkel å vedlikeholde. 95 prosent av alle materialer er tilgjengelige lokalt. Slik kan vi bidra til mer produksjon i landet, sier Ryan.
Les også:
Så kaotisk blir det når 600 millioner mister strømmen
Vil ha mer norsk vannkraft i Nepal
Urin som gjødsel
Mangelen på toaletter er et annet problem i utviklingsland.
Avføring og urin siver ned i grunnvannet, og svært mange blir syke av bakterier. Kvinner og barn er også utsatt for voldtekt på vei til do i slummen om natten.
– Vi utviklet et urinal som kan romme mye urin, hindrer at lukten kommer ut og samtidig er lett å ha hjemme. Urinalet gjorde det også lettere å samle inn urinen, sier Kristoffer Leivestad Olsen.
SuSan Design videreutvikler urinalkonseptet for å integrere det i deres løsninger. Målet er å samle inn urin fra urinaler og bearbeide det til gjødsel for lokale bønder.
– Selskapet har testet et en behandlingsplantasje, og er godt i gang med bygging og kvalitetssikring. Det er et eksempel på en vellykket verdikjede, sier Synne Christiansen, prosjektleder for Design uten grenser.
Går du på do under utstillingen, vil urinet bli bearbeidet og brukt som gjødsel i en kjøkkenhage som står i lokalet. Christiansen håper at det kommer mange besøkende slik at hagen får nok næring.
Utstillingen åpner i morgen, og kan sees på DogA i Oslo frem til 2. desember.
Design uten grenser er administrert av Norsk Form og finansiert av Norad, Fredskorpset og Norsk Form.
Les også:
Denne dingsen finner olje ved å lage lyn
