Mandag skal flere forsvarsministre som har vært med på beslutningene om anskaffelsen, samt forsvarssjef Eirik Kristoffersen, møte til høring for å svare på komiteens spørsmål.
Det blir Bjørn Arild Grams (Sp) siste formelle opptreden som forsvarsminister. I Forsvarets Forum hylles han nærmest som tidenes beste forsvarsminister – en jobb han egentlig ikke ønsket seg da han ble bedt om å overta da Odd Roger Enoksen måtte ta sin hatt og gå.
Sterkt kritikkverdig
Mandagens høring kommer over et år etter at Riksrevisjonen kom med sine to rapporter om anskaffelsen av F-35 A Lightning-flyene. I motsetning til en rapport i 2019 som var lukket, var rapportene i desember 2023 delt i en åpen og en gradert del. Konklusjonen:
«Det er sterkt kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å nå Stortingets ambisjon for kampflyvåpenet i 2025, til tross for at risikoene har vært kjent over lang tid.»
Dette er den sterkeste kritikken Riksrevisjonen kan komme med. Og det mest alvorlige handler om at kampflyene ikke er fullt operative fra i år, slik de etter justerte planer skulle være. Det rammer vår forsvarsevne i en enda mer dramatisk geopolitisk situasjon.
Mangler seks fly
Norge fikk i desember fire nye fly, slik at man nå har fått levert 46 fly av anskaffelsens totale ramme på 52. De seks siste vil bli levert innen sommeren.
I sine to rapporter fra desember 2023 slo Riksrevisjonen fast at Forsvarsdepartementet har gjort for lite, for sent, med innfasingen av nye kampfly.
Den sterke kritikken rammer også departementets budsjettering i perioden 2012–2022. Den har ikke vært god nok, og dette har medført svikt i bemanning og rekruttering. Dette gjelder spesielt flyteknikerne. Storbritannia og Nederland som også har investert i F-35, har budsjettert med dobbelt så mange teknikere per fly som Norge.
Er premissene brutt?
Da Stortinget i 2008 vedtok innkjøp av amerikanskproduserte F-35, var levetidskostnadene et viktig argument. De ble estimert til 145 milliarder (2008-verdi) for 56 fly med en levetid på 30 år.
I 2012 ble det endelig bestemt å kjøpe 52 kampfly, og ifølge planen skulle de vært levert og fullt operative fra 2025. Forsvarsdepartementet beregnet i 2023 kostnadene til 349 milliarder.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil garantert være opptatt av kostnadsøkningen ettersom denne kritikken rammer departementets evne til å følge opp Stortingets premisser for investeringen.
Levetidskostnadene er undervurdert og er ikke beregnet i tråd med kravene i anskaffelsesreglementet i Forsvaret, blant annet fordi indirekte kostnader og fremtidige investeringsbehov for eiendom, bygg og anlegg ikke er inkludert.
Med andre ord: Levetidskostnadene vil øke med mange flere milliarder.
Mangler programvare
En viktig grunn til at Luftforsvaret ikke klarer å oppfylle Stortingets mål om full operativ evne for F-35 i år, er problemer med maskin- og programvare knyttet til Technology Refresh 3 (TR-3) som kreves for å integrere Kongsberg-produserte Joint Strike Missile (JSM).
.png){kind=logo}
Kongsberg Defence & Aerospace åpnet i juni i fjor en helt ny missilfabrikk for produksjon av både JSM og sjømålsmissilet NSM.
Konsernsjef Geir Håøy sa nylig til TU at JSM er inne i et svært omfattende testprogram før det er endelig kvalifisert, men at det har demonstrert at det fungerer i flere prøveskytinger. USA, Australia og Japan har bestilt JSM, og flere av partnerlandene skal trolig også ha det.
På F-35-programmet er det ingen juridisk forpliktende gjenkjøpsavtale slik vi har med Tyskland når det gjelder nye ubåter.
Fregatt-investeringen kan bli størst
I løpet av året skal Stortinget ta stilling til hvilken produsent som skal levere fem, kanskje seks, ny fregatter til en pris som vil ligger godt over investeringen i 52 kampfly som ved innkjøp har kostet over 90 milliarder. Også her vil det være krav om gjenkjøpsavtaler for norsk forsvarsindustri.
Administrerende direktør Torbjørn Svensgård i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening opplyser til TU at medlemsbedriftene leverte produkter for 34 milliarder i 2023, men at ordrereserven er på over 100 milliarder i 2024.
I forbindelse med F-35-anskaffelsen har spesielt Kongsberg-Gruppen hatt et tett samarbeid med Lockheed Martin for å utvikle JSM, men også andre norske bedrifter har levert produkter.
Ny situasjon for Forsvaret
Høringen i Stortinget vil neppe møte like stor interesse fra mediene som en regjeringskrise og innføringen av Norgespris. Krigen i Ukraina har gjort at norske F-35 fly har en viktig rolle i Nato-alliansens støtte, senest nå med fire fly i Polen. Kampflyene er blitt den viktigste spydspissen i vårt eget forsvar.
Mangelen på flyteknikere er ikke lenger prekær, og Luftforsvaret har endret sine driftssystemer slik at flyene er stadig mer i luftrommet. Forsvarsevnen er på et helt annet og bedre nivå enn før 2017, da man bare hadde F-16.
Samtidig er det viktig at Stortinget følger opp Riksrevisjonens kritikk av både kostnader og andre utfordringer med materiell og kontrollsystemer.
Historisk satsing
Langtidsplanen for Forsvaret ble enstemmig vedtatt av Stortinget i fjor sommer. Der legges det opp til at vi skal bruke 611 milliarder kroner på Forsvaret de neste 12 årene.
Men det er bare en plan. Det er Stortinget som hvert år skal bevilge penger, og da må man ha en trygghet for at det er kontroll på kostnadene.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har tidligere sagt at han er uenig i Riksrevisjonens bruk av uttrykket «sterkt kritikkverdig», men at han er enig i de fleste funn og anbefalinger.
Komitéhøringen vil bli en viktig rettesnor for Grams etterfølger.
Halvparten av de norske F-16-flyene er levert
