– Det viser sakens alvor, sa arkitektdirektør Jon H.
Jeg og Andreas Ohm så oppgitt på hverandre. Vi ba om to minutters timeout og gikk på gangen.
– Hva gjør vi?
– Vi spiller spillet de legger opp til. Vi har budsjettmessige fakta som sikkert interesserer journalisten, sa Andreas Ohm.
– Greit, sa jeg og vi entret møterommet på nytt. Da vi kom inn i rommet, ble stemningen omtrent som vinterlufta i Oslo: Rå og kald.
– All right. Vi reagerer skarpt på at dere nekter å bygge mediemuseet ut fra våre løsninger. Vi vil minne om at da vi vant arkitektkonkurransen, var det nettopp disse løsningene som juryen la vekt på, sa Jon H.
– Det blir for dyrt, skjøt jeg inn. Arkitektdirektøren fortsatte uten å svare meg.
– "Endelig et signaturbygg i Oslo. Mediemuseet vil bli for Oslo det Guggenheim-museet har vært for Bilbao". Det skrev Aftenposten. BBC var her og rapporterte om bygget "som kombinerer slående arkitektur og framtidens byggeteknologi basert på miljøvennlige løsninger". "Look to Oslo", meldte de. Jeg ber vår gjest fra pressen notere: Disse storslåtte og bejublede planene vil ingeniørene nå rasere, sa han.
Næringslivsjournalisten noterte. Jeg tok ordet.
– Da vil jeg be journalisten notere også dette: Arkitektene fikk en budsjettramme på 2,1 milliarder kroner. Etter at de første planene ble presentert, har det kommet for en dag at de har valgt en rekke kostbare løsninger. Solfangerne koster ikke så mye. Det er titanen, marmoren og det overprisede interiøret som gjør at totalprisen ser ut til å bli 8,5 milliarder kroner, sa jeg.
Journalisten spurte vantro:
– Bygget blir fire ganger dyrere enn planlagt?
