Først publisert på Energi og klima.
Nyheten: Regjeringspartiene og Frp er enige om budsjettet for 2021. Bilavgiftene lettes, målt mot regjeringens budsjettforslag, ved at CO2-komponenten i engangsavgiften ikke økes for ordinære fossilbiler, mens forslaget om å utvide kravet til batterirekkevidde for plug-in hybrider ikke blir gjennomført. Kostnad: 600 millioner kroner.
Bakgrunn: Norge er i tet-posisjon globalt når det gjelder elbil-andel. I november var elbil-andelen i nybilsalget 56 prosent, den fjerde måneden på rad der elbiler utgjør mer enn halvparten av nybilsalget.
Min analyse: Fremskrittspartiet har fått sette et avtrykk på budsjettets bil-kapittel som gir feil signal til både forbrukere og bilbransje, og som vil forsinke overgangen til nullutslipp i transportsektoren.
Fossil-SUV-er
Sammenliknet med regjeringens forslag, svekker budsjettavtalen elbilenes relative konkurransekraft mot plug-in hybrider. Det er i første rekke ganske store og tunge SUVer med ledning som nå får avgiftslettelser, og blir mer konkurransedyktige mot rene elbiler. Dette er en håndsrekning til bilfabrikanter som henger etter i overgangen til ordentlige elbiler, for eksempel BMW og Toyota.
Plug-in hybrider blir i økende grad betraktet som en forsinkende overgangsteknologi, som ikke har så mye for seg i det mellomlange løp. Årsaken er at de må ha to drivlinjer, noe som er fordyrende. De reelle CO2-besparelsene er ofte marginale, om til stede i det hele tatt, særlig når batterirekkevidden er liten.
I det globale bilmarkedet er fossil-SUV-er, enten de har ledning eller ikke, en stor trussel mot strevet for å få ned utslippene fra bilparken.
At CO2-komponenten i avgiften for tradisjonelle forbrenningsmotorer ikke øker, virker i samme retning. Det gir en avgiftslettelse til noe vi skal bli kvitt, nemlig salg av nye personbiler med forbrenningsmotor.
– Mindre attraktivt å kjøpe elbil
Lettelsene for fossilbiler Frp-gjennomslaget innebærer, gjør at det relativt sett blir mindre attraktivt å kjøpe elbil. Det gjør det også vanskeligere å gradvis innføre moms og avgifter på elbiler, noe som for alvor vil komme på dagsorden i neste stortingsperiode.
Det fornuftige grepet ville vært å øke avgiftene på plug-in hybridene – og samtidig begynne innføringen av moms på elbiler med et innslagspunkt for eksempel på 600.000 kroner. Å overstimulere salg av store og tunge biler, enten de har den ene eller andre drivlinjen, er feil politisk signal.
Det er de energi- og ressurseffektive personbilene som bør nyte mest godt av incentivordningene. Hvordan bilene er produsert, om de er enkle å resirkulere og har lavt materialavtrykk, bør etter hvert også komme inn som faktor når avgiftene fastsettes.
Dessuten; folk flest kjøper bruktbil. Det er sammensetningen av den totale bilparken og den samlede kjørelengden som avgjør hvor raskt utslippene fra personbil-transporten faller.
Fossile kjepphester
Trolig ligger det «egentlige» stortingsflertallet mye nærmere en bilpolitikk som den jeg har skissert i denne teksten enn den som budsjettavtalen representerer. Årsaken er at Frp kan få gjennomslag for sine fossile kjepphester når budsjettavtaler ikke blir gjort over midten.
I sektorer som er avgjørende for å nå nullutslipp, må de ansvarlige partiene finne frem til modeller som gjør det mulig å få til varige og stabile ordninger som fremmer den utviklingen man faktisk ønsker.
Hva skjer fremover? Bilsalget neste år kommer trolig til å gi et løft for plug-in hybridene – hvis ikke kundene velger bort denne annenrangs teknologien når stadig flere nye elbil-modeller med god plass og firehjulstrekk kommer på markedet utover i 2021.
