Polykarbonat-plasten med handelsnavnet Makrolon ble oppfunnet av en stri forsker hos Bayer en høstdag i 1953.
"Alle" rundt sivilingeniør (senere doktor) Hermann Schnell advarte ham mot forsøkene på å lage et polymer av karbonat, men han hørte ikke på dem.
Professorer hevdet inett at "det går ikke an å polymerisere karbonater med noe varig, solid resultat". Trass i presset kjørte Schnell på, og en sen kveld den 17. oktober sto han med resultatet i hånda: Polykarbonat (PC).
Polykarbonat er det slitesterke, bøyfaste kunststoffet som Bayer senere trykket til sitt bryst og døpte til Makrolon.
Makrolon skulle femti år senere vise seg å være det eneste mulige utgangsmaterialet for CD- og DVD-plater (første CD kom i 1982), lykteglass i biler, spisebestikk, tekanner, alle slags beholdere, deler til passasjer- og jagerfly, utstyr for romfarere og dykkere.
Polykarbonat er faktisk noe av det mest allsidige som noen gang er oppfunnet, ved siden av nylon (PA, et polyaramid) og liknende fibere.
Har du fått nye hjerteklaffer? PC-plast! Nye kneskåler? PC-plast! Lette briller? PC-plast! Hørt om BlueRay Disc? Kommer snart, og da med en lagringskapasitet som slår i hjel alle DVD'er: 25 Gbyte.
Og alt dette bare fordi en sta tysk kjemiingeniør ikke ville gi seg. Verden er full av slike eksempler. Så derfor, ungdom: Blir ingeniør! Gjør verden bedre!!
Kilde: Et jublende jubileumsnotat fra Bayer.
