Har du, eller kjenner du noen som virkelig er fornøyd med kontoret sitt, og tenker at dette bygget tar virkelig vare på mine behov?
Om du kjøper et produkt fra Apple eller Google, får du ofte en «wow»-følelse, der produktene er skreddersydd for deg som bruker. Det å være «customer obsessed» er noe som typisk denne bransjen lever og trakter etter, men hvorfor gjør vi ikke det samme i byggebransjen?
Jeg har tidligere tatt opp utfordringene med kabler og innovasjonstakt, men det er flere utfordringer vi må løse: Det er å bry oss om brukerne av byggene. Teknisk bærer byggene våre preg av tung ingeniørkunst, hvor fokuset er å levere nok luft, kjøling, varme og lys ut fra et tenkt bruksmønster. Utfordringen er at byggene våre ikke lenger er noe vi går til fra 07 til 15.
Vi har derimot fått en veileder som noen få bygg er bygget etter, som motiverer til å tenke på flere aspekter av byggene våre. Smart by Powerhouse prøver å løse flere utfordringer som vi har i dag. Det at vi får med oss brukeren og samfunnet som interessehavere er viktig, samtidig som den motiverer for åpne systemer. Har du kjørt en helt ny bil som har fått assistert kjøring, mye sensorikk og mange nye knapper, for så å gå tilbake til en bil som gjerne bare er noen få år gammel? Det er svært stor forskjell. Denne effekten har vi ikke sett i byggene våre ennå. Min mening er at man gjerne ikke merker forskjellen på et nytt bygg i dag eller et 10 år gammelt bygg, når det gjelder opplevelsen for brukeren og hvordan teknikken fungerer.
Brukeren må i fokus – også på det enkle
Ser man på så enkle ting som termostaten til eksempelvis Google Nest mot en tradisjonell kablet sensor er det ingen tvil om at Google Nest har tenkt på brukeren.
I dag styres gjerne innendørs luftkvalitet etter en tidskalender. Det vil si at mellom kl. 07:00 og 17:00 har man luft, og ønsket temperatur er gjerne riktig (eller i hvert fall det drifteren mener er riktig temperatur for deg) – men etter dette stoppes ventilasjonsanlegget. Da nattsenker man gjerne noen grader. For å overstyre dette, må man kanskje ringe til drift, som igjen må overstyre dette. Kanskje han eller hun til og med må være lokalt på bygget for å gjøre dette? Det sier seg selv at her er ikke brukeren i fokus.
Det som er spennende fremover er at leietakere er blitt relativt «kravstore». De er opplyste og vet at IAQ (Indoor Air Quailty) er en av de viktigste faktorene for at arbeiderne er fornøyde, at man klarer å tiltrekke seg de beste, samtidig som det gir utslag direkte på bunnlinjen.
Så hvordan bli «customer obsessed»?
Først og fremst må vi bruke den nye teknologien som er tilgjengelig der ute. Det at noe er gjennomprøvd siden 1990-tallet er ikke lenger en positiv sak. Brukeren av bygget er blitt veldig kravstor. Koblingen mellom ny teknologi, kravstore brukere og bærekraftige valg er helt nødvendig. Å involvere brukeren før design medfører at sannsynligheten er stor for at en treffer på målet første gang, at man slipper kostbar reversering og at man sitter igjen med fornøyde brukere. Resultatet blir da en leveranse med rett kvalitet og funksjoner for dem som faktisk skal bruke bygget.
Vi må også se på flere aspekter på hvem som er brukeren av byggene. Det vil si at alt fra leietakeren, besøkende, servicetjenestene og alle andre er en bruker. Så hvordan skal vi bygge? Hva forventer man av bygget? Da må brukeren være i fokus.
Vi ser heldigvis en trend mot at man i stadig større grad unngår å alltid kjøpe det rimeligste alternativet. Funksjoner har blitt viktigere. Og dersom forventningene er at leietakeren skal ha mye data om bygget i en app – da må data i bygget være i åpent format. Det er det svært få bygg der ute som har.
Bli forelsket i brukeren, og tenk hele tiden etter om man har satt brukeren i fokus!