Det er 70 år siden Nasa var med på å ta fram det supersoniske rakettflyet Bell X-1.
Nå konstruerer Nasa på nytt et bemannet X-fly:
X-57 «Maxwell» blir aldri i stand til å fly raskere enn lydens hastighet som X-1, men det kan derimot være med på å ta nye utviklingssteg i elektrifiseringen av luftfarten.
- Nasa ofret tre Cessna 172: Her slår flyet kollbøtte for å sikre bedre nødutstyr
Integrert i vingene
Elflyet X-57, som i tillegg oppkalt etter den skotske fysikeren James Clerk Maxwell, designes ikke fra blanke ark.
![Nasas P2006T før ombygging. <i>Foto: NASA/Carla Thomas</i>](https://images.gfx.no/290x/1884/1884609/ed15-0290-39.jpg)
I stedet har Nasa anskaffet et italienskbygget Tecnam P2006T som skal bygges om.
P2006T er et tomotors fly med en tomvekt på kun 800 kg.
![P2006T. <i>Bilde: Tecnam</i>](https://images.gfx.no/290x/1884/1884612/P2006T_GenView.jpg)
Vingekonseptet med integrerte elmotorer og propeller, er blitt testet siden 2014 i et prosjekt som heter «Leading Edge Asynchronous Propeller Technology», Leaptech.
![HP Norge](https://images.gfx.no/80x/2757/2757793/hp%2520logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy1338,cw8192,ch2731,2000x/2848/2848265/hp_day2_ernesto_beach_robert_0342_shot_124%2520(1).jpg)
Her er en 9,45 meter lang karbonfibervinge med 18 elektrisk drevne propeller og litiumjernfosfatbatterier blitt testet på bakken på en lastebilrigg.
![Bakketesting av Leaptech-vingen. <i>Foto: NASA/Lauren Hughes</i>](https://images.gfx.no/290x/1884/1884608/ed15-0373-32.jpg)
Det er en forbedret versjon av denne vingen som nå skal monteres på X-57 Maxwell.
Her er det tolv motorer i vingeforkanten, som skal sørge for skyvkraft under avgang og landing, mens det er to større motorer i hver vingetupp som skal gi framdrift i marsjhøyde.
Ved en slik konvertering kan Nasa-ingeniørene sammenligne ytelsen på elflyet med originaldesignet.
![X-57 Maxwell slik det vil se ut når det er ferdig. <i>Foto: Nasa</i>](https://images.gfx.no/290x/1885/1885044/x-57_maxwell_water.jpg)
Dersom alt går etter planen, skal de kunne demonstrere at flyet med ny vinge og eldrift skal fly i en marsjfart på 175 miles i timen (282 kilometer i timen) med en femtedel av energimengden originalflyet bruker, heter det i en melding fra Nasa.
- Rekordytelse: Siemens lanserer ny elmotor for fly
![Schneider Electric](https://images.gfx.no/80x/2717/2717830/squarelogo_RGB.png)
![Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre](https://images.gfx.no/1000x333/2833/2833606/EcoStruxure_IT.jpg)
Flere X-fly
Nasa er i startfasen av et tiårig program kalt «New Aviation Horizons» som forenklet sagt handler om å utvikle fly som bruker mindre drivstoff og bråker mindre, med hovedvekt på hvordan flyene utformes.
![Første versjon av Leaptech-vingen. <i>Foto: Nasa</i>](https://images.gfx.no/290x/1884/1884611/dsc00225_heist_wing.jpg)
En vesentlig del av dette er programmet er å designe og bygget en rekke demonstrasjonsfly, såkalte X-fly, innenfor flere kategorier.
Som Teknisk Ukeblad har omtalt tidligere, retter en annen gren av dette programmet seg mot å dempe støyen ved overlydsflygning.
![Et tidlig designutkast på et supersonisk, men stillegående, passasjerfly. <i>Foto: Lockheed Martin</i>](https://images.gfx.no/290x/1828/1828977/16-022-supersoniccontract.jpg)
I februar ble Lockheed Martin, med GE Aviation på laget, tildelt kontrakten på et prosjekt som kalles «Quiet Supersonic Technology» (QueSST).
Her er oppdraget å designe et supersonisk passasjerfly som er billigere og stillere i drift.
Kontrakten gjelder et såkalt «low boom»-demonstrasjonsfly. Navnet spiller på det engelske begrepet «sonic boom».
Dette skal fjerne ulempen supersoniske fly har i dag med at de sleper med seg sjokkbølger som for folk på bakken høres som høye smell når de passerer.
- Aerion AS2: Nå kommer nye passasjerfly som bryter lydmuren
Airbus/Siemens
Det jobbes seriøst med elektrifisering av luftfarten på flere hold. I april inngikk Airbus og Siemens et langsiktig samarbeid om å utvikle nye hel- og delelektriske framdriftssystemer beregnet på fly.
De to industrigigantene har samarbeidet på dette feltet i fem år allerede. Den nye avtalen innebærer blant annet å bygge et såkalt «E-Aircraft System House» - et senter som skal stå for utviklingen av elektriske flymotorsystemer.
![Airbus E-Fan som fløy over den engelske kanal i fjor sommer. <i>Foto: Airbus Group</i>](https://images.gfx.no/290x/1628/1628435/original.jpg)
Oppdraget til de rundt 200 ingeniørene er å utvikle prototyper på framdriftssystemer som kan levere fra noen hundre kilowatt til ti megawatt og mer.
Anlegget bygges i Ottobrunn/Taufkirchen, rett sør for München i tilknytning til Airbus-gruppens tyske avdeling og hovedkontoret til Airbus Defence and Space.
- 106 år etter Louis Blériot: «Hvem var først»-kontrovers da elfly krysset kanalen