– Et godt eksempel på innovasjon i bruk og tilpasning av VA-produkter i betong til andre formål. Vi ser at toleranser og styrken i våre VA-produkter er så god at de lett kan tilpasses helt andre formål, sier salgssjef Morten Landro i Loe Rørprodukter Nord.
Selskapet samarbeider med Loe Betongelementer og Jaro om leveransen av kumringer. På norske kortbaneflyplasser er Avinor i ferd med å bygge ut et system av fjernstyrte kontrolltårn for flytrafikken.
Guides fra Bodø
Til nå har Avinor hatt folk i hvert eneste flytårn til å administrere flytrafikken. Nå skal flyene i stedet guides og informeres av en flygeleder på en større kontrollsentral i Bodø, uansett hvilken kortbaneflyplass i Nord-Norge de flyr fra eller til.
På flyplassen er det installert kameraer, mikrofoner og annet utstyr som gir svært detaljert informasjon om vær og aktiviteter på flyplassen til enhver tid.
I oktober i fjor var systemet operativt, etter syv års utvikling. Da landet et fly fra Wideøre på Røst under veiledning fra en flygeleder i Bodø.
Teknologien er utviklet av norske Kongsberg Defence og Aerospace (KDA) og Indra Navia i samarbeid med Avinor, og har fått navnet Ninox. Sentralt i dette systemet er et sett med kamera og sensorer som skaffer flygelederen nødvendig informasjon. Dette utstyret må være montert i riktig høyde over bakken.
Tårnløsning i betong
Og her kommer leveransen fra Loe og Jaro inn i bildet. Avinor har valgt en tårnløsning i solide betongelementer.
– Sammen er vi tre bedriftene veldig glade for at KDA valgte vår tårnløsning, sier Morten Landro.
Tårnene bygges med litt forskjellige kombinasjoner av STD 2400 kum og IGT 3000 kum, med enkelte tilpasninger i sistnevnte. Noen av tårnene bygges kun med 3000, andre med begge størrelser og en overgang mellom 3000 og 2400.
Øverst monteres en kumring støpt med en spesialform med pidestall til kamera og utstyr på topplaten.
Det første tårnet som ble montert var i Vardø, i desember 2018. Deretter ble det levert tre tårn i april og mai i fjor i Hasvik, Berlevåg og Mehamn. I fjor høst fulgte Røros, Rørvik og Namsos etter. Røros er det høyeste av de planlagte tårnene, med en høyde på ca 26 meter.
Artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin 10/2020.
