EU-kommisjonen øremerker én milliard euro (ca. 8,5 milliarder kroner) til utbygging av bredbånd i medlemslandene.
Målet er 100 prosent dekning, der alle innbyggere skal ha tilgang til høyhastighets nett i løpet av neste år.
Finanskrisen
Tiltaket er en del av tiltakspakken som skal redusere virkningene av finanskrisen, European Economic Recovery Plan.
Pengene skal sørge for at folk og virksomheter i grisgrendte strøk kommer seg på nett.
Det skal føre til oppblomstring av nye arbeidsplasser og vekst for bedriftene.
Halvparten
I dag er i gjennomsnitt 93 prosent av EU-landenes innbyggere på nett.
Ute i distriktene kan imidlertid dekningen være på under 50 prosent, ifølge en melding fra Generaldirektoratet for informasjonssamfunnet i Kommisjonen.
Optimister
Kommisjonen er optimistisk når det gjelder effekten av en investering på drøyt 8,5 milliarder kroner.
Den forventer at høyhastighets bredbånd til alle skal føre til 1 million flere arbeidsplasser og gi en økonomisk vekst på 850 milliarder euro (7,4 trillioner kroner!) frem til 2015.
Markedstilgang
Mekanismene som EU ser for seg er følgende:
Bredbåndstjenester vil gjøre både bedrifter og offentlig administrasjon mer effektive, blant annet i form av lettere tilgang til marked og innbyggere.
Bredbåndet skal legges ut. Det vil si at blant annet fiberkables skal legges, og det gir direkte sysselsettingseffekt.
Telekom
Økt omsetning for leverandører ar kabler og nettverksutstyr, telekombedrifter og satellitt-operatører.
Etterspørselen etter nettbaserte tjenester vil øke i områder med god nettilgang.
Hvor fort?
Politiske myndigheter er gjerne tilbakeholdne med å definere hva som er høyhastighets internett. Nå går Kommisjonen så langt som til å peke på 2,5 Mbit/s som en magisk grense.
Det kommer også noen hint om det lekreste ville være om alle hadde tilgang til fiber for å unngå problemet med svekket kapasitet for de som bor langt unna nærmeste sentral. Dette er tilfellet med den kobber-baserte DSL-teknologien, som r mest utbredt i Europa.
Status i dag er et omtrent halvparten av EUs befolkning har tilgang til en teoretisk hastighet på 2 Mbit/s. 10 prosent har tilgang til mer enn 10 Mbit/s.
Knapt og bratt
De praktiske utfordringene står i kø for å komme i mål, både på grunn av kort tidsfrist, mangelfull infrastruktur og vanskelig terreng.
Hvis alt går på skinner, blir bevilgningen godkjent i Ministerrådet forholdsvis raskt. Men Kommisjonen legger ikke skjul på at pengene kommer i omløp – gjennom EUs distriktsutviklingsprogram – tidligst på tampen av 2009.
Uten fasttelefon
I land som Bulgaria og Romania finnes det ikke engang et fungerende kobbernett for fasttelefoni. Her blir det ekstra utfordrende å bygge ut.
Hellas, Polen og Slovakia beskrives som land med vanskelig geografiske forhold og et etterslep på investeringer i kommunikasjonslinjer.
Også mer industrialiserte medlemsland har geografiske utfordringer, spesielt Frankrike, Tyskland, Italia og Østerrike med spredt bebyggelse blant høye fjell.
Norge vs EU
8,5 milliarder kroner er mye penger. Til sammenligning er den norske krisepakken til IKT på 100 millioner kroner.
Men målt pr. innbygger gir det 17 kroner til en EU-borger, mens nordmenn får 25 kroner hver.
Fordelingen blir i praksis annerledes siden EU-pengene er øremerket distriktene.
