Dette store prosjektet skal gi trygg veg mellom Eidsdal og Geiranger på fylkesveg 63.
Problemet er bare at i januar og et godt stykke ut i februar har det gått flere snøskred Geiranger, men ingen der det nå bygges ny rassikringstunnel.
Bare på Grande litt nærmere Geiranger har vegen vært stengt i to perioder på grunn av ras.
LES OGSÅ: 2624 skred på veger i Norge i løpet av ett år
Total bom?
Veier24 har spurt seksjonsleder for infrastruktur i Møre og Romsdal fylkeskommune, Per Ove Nydal, om de har bommet totalt på stedet der det nå skal brukes nesten én milliard kroner for å rassikre den eneste vegforbindelsen til Geiranger om vinteren.
– Vi velger rassikring etter statistikk. Statistikken viser at det området mellom Indreeide og Korsmyra er mest rasutsatt. Denne vinteren har det vært noen spesielle forhold som gjør at rasene har gått andre steder. Det gjelder snøforhold, temperaturer og vindforhold, sier Nydal til Veier24.
Nydal legger til at Grandefonna, som har vært et problem denne vinteren, er godt kjent og allerede prioritert som nr. 3 av kommende rassikringsprosjekt i Møre og Romsdal - men uten penger. Nydal kan derfor ikke si noe om når det kan gjøres tiltak for å sikre dette området.
To kilometer tunnel
%255B37214%255D.jpg)
Svein-Inge Westerås, som i mange år har hatt ansvaret for brøytingen i og omkring Geiranger, sier til Våre Veger at det ikke har gått ras på Grande vest for Geiranger sentrum siden 2010. Han bekrefter at mye nordvestlig vind og snøforholdene, i tillegg til lave temperaturer med tele i fjellet i høst, er årsaken til at det i januar har gått to ras på stedet.
– Det er mulig å rassikre området med en tunnel på vel 800 meter, men egentlig er det 8-10 raspunkt mellom Geiranger sentrum og Grandebrua. Dersom hele dette området skal være trygt, må det bygges en sammenhengende tunnel på 2 kilometer, sier Westerås til veier24.
Snøskredene i Geiranger fikk stor medieoppmerksomhet i slutten av januar og februar, mest fordi begge skredene ble filmet. Medieoppmerksomheten har vært god drahjelp for lokale myndigheter. Dørene til samferdselsministeren har vært velvillig åpne, og det skal ikke forundre noen om pengene til rassikring kommer raskt og utenom tur. Sunnmøringer vet å smi mens jernet er varmt.
Rassikring av turister?
Det er 200 fastboende i Geiranger. Om sommeren har bygda besøk av opptil 15-20.000 turister daglig. Geirangerfjorden og landskapet rundt fjorden står på UNESCOs verdensarvliste. Men er det de 200 innbyggerne eller er det turistene som påspanderes rassikring for vel én milliard offentlige kroner for å ha kjørbar veg hele året?
Ordfører i Stranda kommune, Jan Ove Tryggestad (Sp), sier til Veier24 at rassikringen er viktig for begge gruppene, selv om det stort sett er i den turistfrie perioden om vinteren at skredene går.
– Det var avgjørende for verdensarvstatusen at Geiranger er et levende samfunn med folk, dyr og næringsliv. Derfor må vi gjøre det slik at folk kan fortsette å bo i bygda. Forsvinner det største hotellet, Hotel Union Geiranger, er jeg redd det blir vanskelig å opprettholde bosettingen om vinteren, mener Tryggestad.
.png){kind=logo}
Vil ha tunnel fra Grande mot sentrum
Han ser en tunnel fra Grande mot sentrum som den beste permanente løsningen. Da vil Geiranger være sikret trygg helårsveg mot vest. Inntil tunnelen kommer er han ikke avvisende til radarovervåking og varsling når det går ras, men har mest tro på en ferjeforbindelse mellom Geiranger og Hellesylt på helårsbasis fram til tunnelen står ferdig.
I dag går det kun en usubsidiert ferje noen måneder om sommeren på denne strekningen. Ferjebilletten er så dyr at fastboende heller velger en rundtur i geografien når de skal i den retningen.
