De fleste av prosjektene planlegges og ledes av Sykehusbygg HF. Sykehusbygg har 160 faste ansatte, ett 50-talls innleide og hovedkontor i Trondheim. Foretaket, eid av de fire helseregionene, har bygningsingeniører, leger, økonomer, sykepleiere, logistikkrådgivere og andre faggrupper som sammen skal sørge for at landet får så gode sykehusbygg som mulig.
I motsetning til for eksempel Statsbygg som både bygger, forvalter og eier bygningsmasse, har ikke Sykehusbygg eierskap, ansvar for forvaltning, drift eller vedlikehold av byggene, kun planlegging og bygging.
Administrerende direktør Terje Bygland Nikolaisen avviser at dette fører til utfordringer.
– Vi forsøker likevel å se alt i et livsløpsperspektiv når vi planlegger. Det er en av våre viktigste oppgaver. Det er helseforetakene selv som er byggherre og som eier byggene. Jeg ser at det er et interessant spørsmål, men vi lever svært godt med dagens struktur, sier Nikolaisen.
Bygger mest selv
I begge de to siste årsmeldingene, fra 2018 og 19, går det frem av bruken av Sykehusbygg har vært ulik i de forskjellige helseforetakene. Årsmeldingene reiser dette som en utfordring. Det er Helse Vest som håndterer mest på egen hånd.
I Bergen er Glasblokkene, et nytt barne- og ungdomssykehus tilknyttet Haukeland sykehus, et eksempel. Prosjektet med kostnadsramme på 5,4 milliarder kroner styres helt og holdent av Helse Bergen.
– Glasblokkene var godt i gang før Sykehusbygg ble opprettet. Vi har en stor og profesjonell byggherreorganisasjon og det var aldri aktuelt å skifte prosjektledelse, sier Askjell Utaaker, divisjonsdirektør i Helse Bergen.
Han legger til at for det nye Protonsenteret som har en kostnadsramme på 1,1 milliarder kroner har Helse Bergen et tett og godt samarbeid med Sykehusbygg. I mandatet til Sykehusbygg ligger også et ansvar for å bidra til innovasjon og standardisering. Utaaker sier Helse Bergen deltar i flere prosjekter som Sykehusbygg har lansert.
– Det er verdifullt for sykehus-Norge å ha en organisasjon som kan bidra til at man lærer av gode og dårlige erfaringer. Vi samarbeider godt med Sykehusbygg.
Likevel er Utaaker klar på at Helse Bergen ikke vil redusere egen virksomhet innen bygg, rehabilitering, drift og vedlikehold.
– Helse Bergen har en stor prosjektorganisasjon, vi har mange ansatte og lang erfaring. Vi kjenner egen bygningsmasse godt, vi fornyer og bygger om. Dessuten har vi god lokalkunnskap og dette bidrar til at vi klarer å oppnå lav kvadratmeterpris. Vi har ingen planer om å nedskalere egen virksomhet, sier Utaaker.
Erfaringsoverføring
Standardisering og innovasjon i prosjektgjennomføring var sentrale målsettinger med etableringen av Sykehusbygg. Nikolaisen påpeker at læring- og kompetanseoverføring mellom prosjektene er viktig.
– Ved å etablere Sykehusbygg har vi gått fra å føre opp et og et bygg uten noen form for erfaringsoverføring til å samordne kompetanse, bemanning og erfaring mellom de mange sykehusprosjektene i Norge. Ett eksempel er erfaringene fra nytt psykiatribygg i Kristiansand som umiddelbart skal overføres til andre psykiatribygg.
De fire helseforetakene forventer at Nikolaisen og hans medarbeidere ligger i forkant innen eHelse, ikt og medisinsk teknisk utstyr. Dessuten skal organisasjonen følge med på internasjonal utvikling.
– Utstyr og ikt-infrastruktur har alltid vært en integrert del av sykehusprosjektene, og de siste årene har ulike teknologiske løsninger blitt sterkere integrert med prosjektene fordi det er mange grensesnitt og avhengigheter, og fordi det er nødvendig å se implementering av ny teknologi i sammenheng med gjennomføringen av prosjektene. Alt skal fungere sammen og understøtte driften den dagen sykehusene tas i bruk.
3400 ble evakuert på Herøya
.png){kind=logo}
Må se inn i fremtiden
Geir Juterud sitter i konsernledelsen til Multiconsult, med store prosjekter som sitt ansvarsområde. Han var med da A-hus ble prosjektert og leder nå prosjekteringen av Nye Rikshospitalet.
Han peker på at en av de største utfordringer med prosjektering av sykehus er at ingeniørene må forsøke å forutse fremtidig utvikling av både kliniske funksjoner og teknisk utstyr. Det går ofte ti år eller med fra prosjektering starter til bygget står ferdig.
– Vi må forstå hvordan medisinsk behandling utvikler seg over tid og sørge for at sykehuset lar seg tilpasse disse endringene. Et isolat krever undertrykk for at smitten ikke skal spre seg. I en operasjonsstue skal det være overtrykk for at bakterier ikke skal komme inn. Behovet for vann og oksygen varierer, og det blir for dyrt å legge alle muligheter til alle rom, sier Juterud.
Juterud trekker også frem billeddiagnostikk som et krevende område. Utstyret er stort, det kan veie flere tonn og det er en rivende teknisk utvikling. Helseforetakene foretrekker å kjøpe slikt så sent som mulig.
– Det fører til at vi planlegger med stor usikkerhet, det kan være et gap i teknologiutviklingen på opp mot 15 år. Da er det rett og slett ikke til å unngå at man av og til tar feil.
Digitale modeller
En annen utfordring er å standardisere løsninger. For Sykehusbygg deler Nikolaisen dette i tre områder. Valg av produkter, valg av løsninger og til slutt valg av gjennomføringsmodeller.
– Utforming av sengerom er ett eksempel på noe som kan standardiseres. Velfungerende gode løsninger bør gjenbrukes i andre prosjekter i hele landet og det er det vår oppgave å legge til rette for, sier Nikolaisen.
Dette er årsaken til at Sykehusbygg samler beste praksis i standarder, veiledere, konseptprogram og det de kaller Standardromskatalogen.
– Neste steg vil være å utarbeide komplette digitale modeller av de mest brukte standardrommene på et sykehus.
Ferdigproduserte sengerom som heises inn har han derimot mindre tro på.
– Jeg tror det er langt frem før vi heiser prefabrikkerte sengerom inn. Men i Stavanger bruker vi prefabrikkerte baderom, sier Nikolaisen.
For utenforstående later det til at de fleste sykehusene er underdimensjonert, fra dag én. Juterud mener det er basert på politiske beslutninger, og vanskelig kan påvirkes av de prosjekterende. Han bruker A-hus som eksempel. Opprinnelig besluttet som et sykehus for Akershus, så ble det besluttet at også deler av Oslos befolkning skulle behandles der.
– Da ble det jo for lite, det er et typisk eksempel. Vi prøver å forutse hvilke endringer som kan komme, men vi kan jo ikke påvirke politiske beslutninger.
Jomfruelig mark er enklere
Plassering av sykehus skaper ofte strid, og spesielt mye strid har det vært rundt beslutningen om å legge ned Ullevål sykehus og bygge nytt på Gaustad. Det er mye følelser i spill, og argumentene er ofte emosjonelle. Fra et rent byggfaglig ståsted er det ikke like komplisert.
– Det er mye enklere å bygge sykehus på jomfruelig mark enn å utvikle et eksisterende sykehus. Både Kalnes i Østfold og A-hus i Akershus ble ført opp på nye tomter. Tomten til det gamle Rikshospitalet i Pilestredet i Oslo var stor nok til å bygge Rikshospitalet. Men det ville vært svært krevende å bygge der samtidig som det gamle Rikshospitalet skulle være i normal drift. Det er jo en byggeperiode på flere år, sier Juterud.
Samme argumentasjon kan brukes om Ullevål. Nikolaisen henviser blant annet til rapporten «Belysning av Ullevål» som slår fast at det er fullt mulig å bygge på Ullevål, men til vesentlig høyere kostnad og byggetid.
– Sykehusbygg forholder seg til at det er vedtatt en løsning av eier, som er forankret i foretaksmøte og godkjent av Stortinget.
For fremtidige sykehusbygg ser Juterud en trend mot grunnere bygg, mye bruk av atrier og åpne rom og T-formete bygg som også sikrer god tilgang til dagslys og utsyn for ansatte og pasienter. Ulempen er at det koster mer enn å bygge tett og kompakt.
Nikolaisen trekker frem bærekraft og klima som en viktig trend.
– Sykehus bruker mye energi. Alle nye sykehusbygg bygges nå med passivhusstandard. På vegne av våre eiere, jobber vi nå med å ferdigstille en standard for klima og miljø i sykehusprosjekter. Kravene skjerpes og utslippsfrie byggeplasser er ikke lenger en visjon – det kommer, sier Nikolaisen.
Denne artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin 1/2021.
Får billig strøm uten å eie anlegget: – Vinn-vinn
