Universitetet i Københavns (KU) nye prestisjebygg, Niels Bohr-bygningen, skal huse store deler av det naturvitenskapelige fakultetet. Men ventilasjonssystemene ble bestilt i feil materiale, og varmerør ble ført gjennom serverrom. Hvem skal betale, og hvor skal KU bo?
Det etter hvert så skandalerammede bygget Niels Bohr-bygningen blir nå offer for enda flere utsettelser og prisstigninger. Det skjer etter at det har vist seg at det er installert ventilasjonssystemer og VVS-rør av feil materiale i hele 2,5 kilometer med rørinstallasjoner.
Ifølge Politiken, som i de siste dagene har dekket saken, kan de nye forsinkelsene som kommer fordi man må rette opp de mange feilene, komme til å medføre en økning av den totale regningen på omkring 1 milliard danske kroner (1,25 milliarder norske kroner).
Ifølge instituttets anvisninger skulle de ventilasjonskanalene som gikk gjennom bygningen være av PVC for å kunne tåle syre. Men de kanalene som ble montert i bygningen er av aluminium, og de må nå skiftes ut. I tillegg kommer problemet at det, stikk i strid med bygningstegningene, ble ført varmerør gjennom lokaler med servere, der regulering av temperaturen er svært viktig.
Og på toppen av dette forteller en kilde til Uniavisen, at «kommunikasjonen med Inabensas folk var vanskelig, fordi de ikke snakket dansk eller engelsk, og at de trakk rørene som det passet dem.»
- Les mer om bakgrunnen hos danske Ingeniøren: Niels Bohr-bygningen blir minst 160 millioner danske kroner dyrere enn planlagt
Spansk entreprenør sparket
Den 10. februar i år ble den spanske entreprenøren Inabensa, som hadde ansvaret for ventilasjon og VVS i bygget, sparket.
Det skjedde med en offisiell melding om at Bygningsstyrelsen, som er byggherre på prosjektet, måtte konstatere «manglende leveranser, store forsinkelser og svikt i de arbeidene som Inabensa har ansvaret for,» noe transport-, bygg- og boligminister Ole Birk Olesen kunne orientere Folketinget om i mars.
Men mye tyder på at Bygningsstyrelsen kjente til de kritiske forholdene omkring bygget, som i tillegg til de som er nevnt over, også dekker over ansettelsen av ufaglærte polske arbeidere til teknisk kompliserte oppgaver.
For eksempel skrev Uniavisen at arbeidsmiljøreglene ble brutt av entreprenørfirmaet, og at folk blant annet trakk ledninger gjennom vann, brukte vinkelslipere uten skjerming og ettermonterte deler til ventilasjonsrør i mange meters høyde uten sikring.
Strid om regningen
Selv melder Bygningsstyrelsen at de feilene som i den siste tiden har kommet fram ikke var noe som ville komme fram ved ‘normalt’ tilsyn. Men Uniavisen har ikke fått svar på hva ‘normalt tilsyn’ innebærer.
Nå har det dermed oppstått en strid om regningen mellom Transport-, bygnings- og boligdepartementet og Københavns Universitet. For noen må jo betale den ekstra milliarden som byggejukset ifølge Politiken kan koste. Departementet viser til at pengene skal hentes via en økt husleie ved Universitetet i København, mens KU benekter at de skal stå til ansvar for den ytterligere prisstigningen.
KU truer nå med å trekke seg fra avtalen om innflytting hvis prisen for forsinkelsene blir lagt til husleien deres:
– Vi er nødt til å overveie, om vi overhodet har råd til å flytte inn i en bygning som blir så mye dyrere – uten at vi ennå vet nøyaktig hvor mye dyrere, sier visedirektør for Campus Service på KU, Anders Boe Haugaard, til Politiken.
Viktig forskning i risikosonen
Et annet problem som Politiken tok for seg i helgens dekning, er hvordan det skal gå med de leietakerne som venter på å flytte inn i Niels Bohr-bygningen.
For ifølge lektor og forskernes tillitsmann ved Niels Bohr Instituttet, Bjarne B. Andresen, er det svært komplisert å vente på at man får grønt lys for å flytte inn i de nye lokalene.
Det kan nemlig ta mellom et halvt til et helt år å gjøre store deler av forskningsutstyret klart til flytting.
– Det kan dreie seg om kryostater som går helt ned til flytende heliumtemperatur for å måle oppførselen til kvantetransistorer. Og så er det isotopmåleutstyr til iskjerneforskerne våre, og ikke minst lageret deres av kilometervis med iskjerner fra Grønland, sier Bjarne B. Andresen til Politiken.
Samtidig skal Rockefeller-komplekset, der iskjernene for tiden oppbevares, rives innen neste sommer. Så man må finne et nytt sted å oppbevare de kritiske prøvene.
– Det dreier seg om to ganger et halvt år til ett helt år som nå kan bli revet ut av kalenderen. Vi risikerer å framstå som en lite troverdig partner på grunn av forhold som vi ikke er herre over, sier Bjarne B. Andresen til Politiken.
Han frykter for instituttets renommé blant internasjonale samarbeidspartnere og fond.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
- Skadet kjempedemning: Avslørte alvorlige designfeil
