Hommelvik, Trøndelag: Etter åtte år med mekking har livsverket endelig fått skilter.
– Dette er den første hjemmelagde Lamborghini-en som er blitt registrert, i hvert fall i Europa, kanskje også i verden, forteller en kry Steinar Thyholdt.
Det hele startet julen 2013, en dag Thyholdt drakk kaffe med en god venn og kikket på et par restaureringsklare Lamborghini Diablo og kompisen sa «men Steinar, kan du ikke bare bygge en da?»
– Min første reaksjon var at, jo, men det er da ikke lov i Norge. Men da samferdselsministeren noen uker senere fikk gjennom en ny lov som gjorde det mulig å amatørbygge kjøretøy, var det bare å sette i gang, sier han.
Samferdselsdepartementet ba ham skrive en søknad, og så begynte ballen å rulle.
Åtte år senere har han bygget en bil prikk lik Lamborghinis flaggskip Aventador V12.
– Men jeg er påpasselig med å fortelle at bilen er laget i garasjen min i Hommelvik, så av respekt for opphavet har jeg gitt den et eget navn: Stethy, forteller bilentusiasten.
Lamborghini-interessen fikk Thyholdt da han ble hektet på Canonball Run-filmene i ungdomsårene.
– Der var det en Lamborghini Countach. Den var rålekker. Det var første gang jeg oppdaget selve bilmerket. Siden har det hengt ved meg, forteller han. Thyholdt har hatt mange sportsbiler opp igjennom årene, men aldri en Lamborghini.
Karosseri fra Mexico
Thyholdt har bakgrunn fra et karosseriverksted hvor han pusset opp biler, og han har også erfaring med lakkering av cruiseskip og teknikker for en lakkleverandør.
Første steg i byggeprosessen var å finne noen som kunne hjelpe ham med å bygge karosseriet. Turen gikk til Bulgaria, Bangkok og Phoenix, men han fant ingen han følte seg trygg på. Mens han skrev på bilbyggesøknadene hadde han kommet over en Youtube-film med en meksikaner som lager hele, komplette bilkarosserier. Det tok to måneder før Thyholdt fikk tak i ham, men til tross for noen språkutfordringer ble de enige om at han fikk oppdraget med å støpe karosseriet.
– Jeg var skikkelig spent da jeg dro over noen måneder senere for å ta stikkmål, og jeg ble ekstremt lettet da de stemte på centimeteren i forhold til originalen.
Det ble ordnet med transport og shipping, og ni måneder senere var karosseriet på plass i garasjen hjemme i Hommelvik.
Bygde ramme i tre
For å øve seg hadde Thyholdt fått tak i tegningen til en Lamborghini Diablo og laget hele rammeverket i størrelse én til én.
– Det var 320 oppskriftssider med deler jeg håndlagde i tre og satte sammen. Da jeg fikk karosseriet oppå ramma kunne jeg se hvor jeg måtte endre rammeverket for å få det til å passe, ettersom Aventador er litt bredere og lengre, forteller han.
Han laget sin egen variant av forstillingen med utgangspunkt i BMW-oppskrifter. Alt godkjent av Biltilsynet.
.png){kind=logo}
– Bilens motor er også fra BMW, og det er snakk om samme V12 som ble kåret til verdens beste serieproduserte bilmotor på 1990-tallet. Den gang ble den blant annet brukt i McLarens Formel 1-bil, forteller Thyholdt.
Dørene var litt kortere enn originalen, og vindusheisen er fra Volvo V70.
– Mange av delene er laget spesielt for denne bilen. Ett eksempel er vinduene, som er festet på valset aluminium like tykke som rutene. Det fikk jeg laget på en glassfabrikk. Frontruta var det verre med. Den måtte jeg kjøpe original, men ettersom den var litt for bred i overkanten måtte jeg slipe av to centimeter for å få den til å passe. Det tok meg fire dager med hjertet i halsen å få det til å stemme, humrer han.
Kostet en million
Drivverket og girboksen er fra Audi A8, med giring til venstre for rattet.
– Det har vært en kattepine å finne noe til å drive dette, og karosseriet krevde mange endringer som meksikaneren ikke hadde fått med seg. Jeg har vært veldig nøye for å få bilen solid og funksjonell, og nå er jeg endelig i mål.
– Og hvordan er resultatet?
– Den er helt utrolig god å kjøre, gliser Thyholdt, som har fått kallenavnet Reodor Felgen den andre.
– Det var veldig artig og tilfredsstillende å ta bilen på den første testturen og kjenne at alt er som det skal være. Den går kattemykt, altså. Det er sjelden jeg har kjørt en sånn biltype som ikke har klatret litt på veiskuldrene. Selv på en slitt asfaltbane som vanligvis oppleves litt kulete, gikk den helt snorrett. Utrolig tilfredsstillende at kjøreegenskapene er helt optimale, smiler han
Totalbudsjett for bilen har vært på drøye én million kroner og et uhorvelig antall timer arbeid, men ifølge Thyholdt var det verdt det.
– Prosessen var målet. Vi har et stort hus og var ikke interessert i å kjøpe hytte. Nå kan kona og jeg heller kjøre oss en tur og kose oss, sier Thyholdt, som ikke har noe imot kallenavnet «Stethy».
Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 6/2022
BMW: – Dette er ikke den siste med forbrenningsmotor
