Prefabrikkerte baderom har vært benyttet ved flere hundre byggeprosjekter i Norge siden 80-tallet, men ingen av modulene er godkjente og det mangler dokumentasjon.
De fleste lekker. Kvaliteten er rett og slett for dårlig. Mange prefabrikkerte baderom er tikkende utgiftsbomber for uvitende huseiere. Oslo kommune krever garantier fra en entreprenør før de gir brukstillatelse i ett byggeprosjekt.
Små dråper
Hver gang du dusjer, kan noen få milliliter vann lekke. Ikke mye, men over tid kan det gi både muggdannelse og råte i treverket bak baderomsmodulen.
Ingen har oversikt over hvor mange prefabrikkerte baderomsmoduler som er installert i norske bygg, men det er mange.
6000 bare i år
Bransjen selv anslår at 6000 prefabrikkerte baderomskabiner blir installert i år. Først i år har Oslo kommune begynt å benytte seg av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven i forhold til prefabrikkerte baderom og stilt krav om produktdokumentasjon.
Lars-Erik Fiskum ved Byggforsks avdeling for installasjoner, energi og innemiljø anslår at 10-12 leverandører er aktive på det norske markedet, både produsenter og importører.
Fem seriøse leverandører har levert sine moduler til Byggforsk for godkjenning. Fortsatt holder de ike mål, men leverandørene lytter til Byggforsk for å oppnå god nok kvalitet.
Ingen godkjent
Ved Byggforsk har nå fem leverandører sine baderomsmoduler inne til testing for å få nødvendig dokumentasjon og godkjenning. Byggforsk har funnet lekkasjer i samtlige. Alle disse leverandørene har hatt sine baderomsmoduler på markedet i flere år.
Fiskum kan ikke si om det dreier seg om systemfeil eller enkeltfeil ved modulene. – Vi fikk den første inn i 2001, det gikk bare sekunder før vannet rant ut på utsiden da vi startet testen, forteller han.
Plastpakket
– Forutsetningene for å bygge gode baderomsmoduler er bedre enn for plassbygde bad, så vi tror prefabrikkerte bad har fremtiden for seg. Men i dag er det umodent, sier Fiskum.
Et eksempel på dette er en modul som hadde muggdannelser allerede da den ble levert til testing. Årsaken var at den var våt da den ble pakket i tett plast for transport.
Likevel bedre
Selv med resultatene for de modulene Byggforsk har sett på, tror Fiskum at prefabrikkerte bad generelt sett er bedre enn plassbygde.
– Vi ser at membranen ikke alltid er korrekt montert, og det kan føre til utettheter, sier sivilingeniør Ingrid Hole som jobber sammen med Fiskum med dokumentasjonene.
Oppfinnsomt
I noen typer prefabrikkerte våtrom brukes ikke et komplett membransystem, men man finner f.eks. en egen måte å tette rundt gjennomføringer på.
- Det er ikke alltid disse tettingene fungerer. I noen tilfeller er det mer komplisert å utbedre feil i prefabrikkerte moduler enn i plassbygde bad, sier Ingrid Hole.
– Det virker som om det er mangel på kunnskap og kvalitetssikring i produksjonen, sier Hole.
Det er også store håndverksmessige variasjoner. Hun nevner eksempler der noen tettinger rundt gjennomføringer er utført riktig og fungerer, mens andre ikke.
Krever bankgarantier
Oslo kommune har tatt en uvanlig vending for å sikre boligkjøperne.
– Under et tilsyn i vår kom Oslo kommunes representanter for første gang over et prefabrikkert bad, forteller avdelingsleder for tilsyn, Reidar Sverdrup.
Kommunen ga midlertidig brukstillatelse mot en bankgaranti på 100.000 kroner pr. leilighet, til sammen 10,4 millioner kroner.
Garantien skal sikre boligkjøperne mot uventede utbedringskostnader ved eventuelle feil og mangler ved modulene. Entreprenøren må samtidig gjennomføre tester og sertifisere baderomsmodulene hos Byggforsk, og bygge dem om hvis de ikke holder mål.
Entreprenør enig
– Vi kom til denne løsningen i samarbeid med entreprenøren, sier Sverdrup.
Alternativet ville trolig vært å avslå søknaden om brukstillatelse på grunn av manglende dokumentasjon på at tekniske minimumskrav er oppfylt .
I Oslo er det nå flere prosjekter som omfatter mer enn 1450 leiligheter til sammen som er underlagt den samme ordningen.
– I lys av Byggforsks funn synes flere av entreprenørene at dette er greit. De ser samtidig nytten i at de ulike produsentene av baderomskabiner må fremlegge dokumentasjon på det produktet de selger, men noen er uenige i vår tolkning av regelverket, sier Sverdrup.
Håndverkerne som kun monterer kabinen inn i bygget, vil ikke kunne uttale seg sikkert om om den tekniske kvaliteten på modulen.
- Her ligger en av de største forskjellene mellom plassbygde og fabrikkbygde baderom, sier Sverdrup. - Derfor er det viktig at de ulike kabinene godkjennes før montering.
Skeptiske entreprenører
Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) er ikke begeistret for at Oslo kommune nå krever bankgarantier.
– Foreningen mener at produktene er godt nok dokumentert og at kommunen ikke har anledning til å kreve bankgarantier, sier advokat Hanne Krüger i EBA.
Øyvind Seiergren, administrerende direktør i EBA sier at de er usikre på om prefabrikkerte baderomsmoduler kan underlegges andre krav enn plassbygde bad.
Vil avklare
EBA har sendt et brev til Statens Bygningstekniske Etat (BE) der bransjeforeningen ber om en avklaring om hvilke regler som skal gjelde.
Avdelingsdirektør Terje Maagerø i BE levner EBA lite håp. – Det er ingen tvil om at baderomsmoduler er underlagt krav om dokumentasjon og sertifisering, sier han.
Maagerø forteller at ethvert godkjent sertifiseringsorgan kan gi slik godkjenning, det behøver ikke nødvendigvis være norsk. BE kan også legge ned forbud mot produksjon og bruk av ikke-godkjente moduler.
– Det har vært gjort tidligere for andre produkter, for eksempel ferdigbetong.
EU-krav
Kravet til dokumentasjon følger av EUs byggevaredirektiv og er ikke nytt. Det er til nå rett og slett ikke praktisert for baderomsmoduler.
– Informasjonsbehovet er enormt, vi har skrevet brev, artikler og holdt foredrag om dette i flere år, sier Maagerø.
Krüger er overrasket over funnene til Byggforsk.
– Våre medlemmer leverer jo disse badene fordi de er ansett som bedre enn plassbygde bad. De skal være tette, sier Krüger.
– Selv om de har vært levert siden 1980-tallet, er har det vært få reklamasjoner, og langt færre enn for plassbygde bad.
