Undersøkelser utført av bransjefolk og energieksperter viser at sparepotensialet i energibruken i norske bolig- og næringsbygg kan være flerfoldige terawattimer (TWh) årlig.
Energimerking av nye bygninger, nye EU-krav om energieffektivitet i bygninger, utskifting av miljøfarlig og energisløsende belysning og konvertering til alternative energibærere skal redusere sløsingen i bygningsmassen de neste årene.
Det årlige energiforbruket i bygningsmassen er på 82 terawattimer (TWh). Av dette er rundt 63 TWh elektrisk kraft, der 33 TWh går med til oppvarming. Energirådgiver Ole-Gunnar Søgnen har på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og det statlige enøk-organet Enova sett på hvordan energiforbruket fordeler seg og hvor det største innsparingspotensialet ligger.
Strakstiltak
- Det er vanskelig å anslå noe eksakte tall, sier Søgnen. Stortinget har nettopp bevilget 20 millioner kroner til NVEs kampanje for å spare strøm, og Søgnen peker på noen kortsiktige tiltak som kan rette opp uføret kraft-Norge har kommet i: Senke innetemperaturen, konvertere fra elektrisk fyring til en annen energibærer, fleksibel belysning (inne og ute), redusere driftstid for elektriske apparater, varme- og ventilasjonsanlegg, stenge deler av driftsbygninger som er lite i bruk og optimalisere tekniske anlegg.
- På lang sikt er det en rekke tiltak som kan monne. Vi har for eksempel fremdeles rundt fire millioner lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer i norske bygninger. Byggeierne bør ikke bare nøye seg med å skifte ut selve kondensatorene eller innmaten i armaturene når de nå blir nødt til å fjerne PCB-utstyret. De bør også foreta en total revurdering og modernisering av hele lysanlegget. Med moderne utstyr og teknologi er det mulig å redusere energi- og effektforbruket dramatisk på de gamle og umoderne anleggene.
Giftig og ineffektivt
Statens forurensningstilsyn (SFT) har pålagt byggeierne å skifte ut alt PCB-holdig utstyr innen utgangen av 2004. Det vanker i verste fall dagbøter og anmeldelser for dem som ikke overholder fristen.
- Det er umulig å anslå størrelsen på sparepotensialet her. Men vi vet at lys i bygninger krever rundt 5 TWh årlig, sier Søgnen. Han legger til at prosjektet Greenlight, som ble gjennomført i regi av NVE, har vist at energibruken til lys i bygninger kan halveres med et gjennomtenkt og optimalisert lysdesign.
- Vi ser ofte at medarbeidere som jobber sent, må ha på lyset i hele etasjen for å få arbeidslys på sitt kontor, påpeker organisasjonssjef Erik Pilgaard hos Elentreprenørenes landsforening (Nelfo). De er sterkt engasjert i effektiviseringsarbeidet og jobber for å bevisstgjøre egne medlemmer, rådgivende ingeniører og ikke minst byggherrer om energieffektive byggeskikker.
- Vi håper å få drahjelp av dagens strømpriser. Byggherrene ser ofte ikke behovet for å investere ekstra i energieffektivt utstyr, selv om det er veldokumentert at besparelsene over drift ofte langt overgår de ekstra investeringskostnadene. Problemet har vært at det ofte er leietakerne, og ikke byggherren, som føler gevinsten ved de ekstra investeringene.
I forkant av EU-krav
Det kan endre seg. Stortinget har nettopp vedtatt et nytt EU-direktiv som forplikter framtidige byggherrer til å tenke energieffektivitet. I utgangspunktet skulle myndighetene innen utgangen av 2005 ha utviklet metoder for å beregne bygningers energieffektivitet og satt krav til energieffektiviteten i nye og rehabiliterte bygg. Innen utgangen av 2008 skulle sertifiseringsordninger og inspeksjon av kjeler og luftbehandlingssystemer være på plass. Kravene skal gjelde bygninger på mer enn 1000 m 2 bruttoareal. På grunn av prosessen med nye medlemsland, og intern uenighet innen EU, er både krav og frister endret flere ganger, og kommer antakelig til å endres flere ganger.
Ikke desto mindre, Norge ligger i forkant av EU her. - Disse kravene passer utmerket for et prosjekt som vi er i ferd med å gjennomføre. Her ligger vi faktisk foran EU, og kan tjene som et forbilde for den jobben EU-landene etter hvert må gjøre, sier forsker Tor Helge Dokka ved Sintef i Trondheim. Han leder prosjektet som skal munne ut i et energimerkingssystem for så vel nye som gamle bygninger. Tanken er at bygninger skal utstyres med et energimerke á la det som i dag finnes på hvitevarer.
- Ordningen skal i utgangspunktet være frivillig. Men vi har med oss så vel Husbanken som Bygningsteknisk Etat, og det bør borge for et visst press på byggherrene for å gjennomføre energimerkingen.
Dokka håper også på presshjelp fra markedet. - Vi håper at dagens strømpriser og energisituasjon skal føre til at huseiere og leietakere i framtida vil sørge for å si ifra at dette ønsker de, sier han. Prosjektet er nå i januar i ferd med å utvikle metodikken for energimerkingen. - Vi må blant annet vurdere de forskjellige energibærerne opp mot hverandre. Bygningene må dessuten vurderes etter bruksområde.
Etter planen skal et forbildeprosjekt gjennomføres allerede i år. Nærmere 500 boliger på Rosenborg i Trondheim skal energimerkes, og 40 boliger på Stjørdal og 10 boliger på Grong skal også vurderes. Hele landet kan slutte seg til i 2004. Eksisterende bygninger kan også sertifiseres og energimerkes ved ombygginger og rehabiliteringer.
