Motstanderne synes nyurbanistene maler fortiden rosenrød, mens de underslår alt som kan forstyrre harmonien de etterstreber.
Nyurbanismen (NU) er i hovedsak en amerikansk bevegelse bestående av bl.a. arkitekter og byplanleggere. De har siden 1990-tallet vært gjenstand for en relativ stor oppmerksomhet fra medier, fagfolk og politikere. Imidlertid har de ikke klart å realisere sine ideer i særlig grad.
Som sine meningsfeller i Norge (Stiftelsen Byens Fornyelse), er de svært negative til byutviklingen etter den andre verdenskrig. Det meste har hatt katastrofale konsekvenser for amerikanske lokalsamfunn og for USA som helhet. At man gjennom arkitektur og byplanlegging kan forme det sosiale livet, er en sentral idé. Bestemte fysiske løsninger har, ifølge. NU bestemte sosiale resultater.
Tilpasses folk
Kuren nyurbanistene foreskriver for dagens postmoderne samfunn, er en tilbakevending til perioden før andre verdenskrig. Da bygde man byer som var tilpasset menneskene og deres behov, og ikke som i dag, bilenes behov.
Malen er i grove trekk som følger: Sentrum er alltid en offentlig plass og stedet for nabolagets offentlige bygninger. Nabolagets optimale størrelse er at det er 400 meter fra sentrum til kant. Denne avstanden tilsvarer det man i løpet av fem minutter kan tilbakelegge til fots med "rolig" hastighet. Slik blir det meste tilgjengelig i gangavstand innen nabolaget. Nabolaget må også ha en balansert blanding av aktiviteter som boliger, handel, arbeid, utdanning osv. Dette er spesielt viktig for dem som ikke selv kan kjøre. Og forskjellige hustyper vil sikre etnisk og sosioøkonomisk mangfold. Videre er det viktig at husene ligger tett, uten store hager eller garasjer foran. Slik kan mennesker lettere komme i kontakt med sine naboer.
Utopisk
Problemet er at nyurbanistene maler fortiden rosenrød og underslår alt som kan forstyrre dette harmoniske bildet. Hvis NU mot formodning skulle klare å etablere en perfekt by, ville den vært mer virkelig enn den forestilte virkeligheten. Byen ville nærmest blitt et vokskabinett der alt kan modelleres til det blir perfekt og pittoresk.
Det er mulig å sette flere spørsmålstegn ved deres forutsetninger. Antropologen Edward Robbins hevder at deres nabolagbaserte butikker rett og slett ikke er økonomisk lønnsomme. Noe flere studier bekrefter. Og hva med at en av forutsetningene er at arbeidsplasser skal være innen gangavstand. Skal man flytte hvis man bytter jobb? Med kravet om at kirker, templer osv. skal ligge i nabolaget, vil en ende opp med et nabolag med flere religiøse bygninger enn det er ingeniører på NTNU.
Som Disneyland
Kentlands med sine 3500 innbyggere ligger i byen Gaithersburg, Maryland. I praksis har beboerne kort vei til butikker, skole, barnehage, kirke, parker, lekeplasser osv. Boligene er i alle variasjoner av de "tradisjonelle" stiler. Kort sagt minner store deler av Kentlands om Main Street i Disneyland.
Selv om Kentlands er designet med tanke på at folk skal gå mest mulig, har det vist seg at beboerne der er like flittige brukere av sine biler som andre amerikanere. Det er mange grunner til dette. Et aspekt som det ikke er plass til å diskutere i detalj her, er bilens kulturelle betydning for amerikanerne - de kan ikke tenke seg et liv uten. Det er også andre mer praktiske årsaker til folks valg av bil, både innen Kentlands og når de skal utenfor. En ting er at man handler inn så store kvanta matvarer at det rett og slett er umulig å gå til butikken. Andre grunner kan være at været er for dårlig, de har ikke tid eller at de har med barna. Bilen blir rett og slett sett på som mest hensiktsmessig. Verdt å merke seg er også det faktum at de småbutikkene som nyurbanistene elsker, ofte går konkurs da kundegrunnlaget ikke er stort nok.
Ekskluderende
Kentlands er dominert av hvite (over 90 prosent), og alle tilhører den øvre middelklassen. Grunnen er eiendomsprisene. Kentlands har små og store boliger, men de er alle dyre og de må alle følge samme design. Siden inngangsbilletten til Kentlands er dyr, blir alle som ikke har den nødvendige kjøpekraften automatisk ekskludert. I tillegg blir alle som ikke liker reglene som påbyr stakittgjerder eller som forbyr hundehus foran boligen ekskludert. Føler du deg heller ikke hjemme i det retro-miljøet Kentlands er, er dette i hvert fall ikke ditt nabolag.
Ei heller må du foretrekke et mer "uryddig" urbant miljø: Her finnes ikke en tagg eller en sigarettsneip. Det er derfor kanskje ikke så merkelig at det samme markedssegmentet etterspør både Disneyland-ferie og bolig i nyurbanistiske prosjekter. Man kan derfor si at Kentlands ikke fungerer slik nyurbanistene hadde tenkt, nemlig som en by der folk fra forskjellige klasser, aldre og etniske grupper lever side om side som én lykkelig familie.
Norske nyurbanister
Noen av de mest iherdige nyurbanistiske motstanderne mot høyhus, sier at de ikke må tillates i Oslo, da høyhus, som bevist i USA, produserer kriminalitet eller ghetto-tilstander. Til det er det å si at da bør vi forby lavhus også, siden kriminaliteten blomstrer i LAs horisontale ghettoer.
Slike resonnementer er dessverre ødeleggende for en informativ debatt og hva slags retning Oslo skal velge. Selv håper jeg at en kritisk diskusjon, og ikke en autoritær bevegelse, vil dominere.
