Transportnettverkselskapet Uber har vært opphavet til mye debatt de siste årene, både i Norge og i andre land.
Paris’ drosjesjåfører brant bildekk i protest mot tjenesten i 2015. Londons karakteristiske sorte drosjer nøyet seg med å protest-blokkere trafikken i byen i februar året etter. I Sverige og Danmark har Uber delvis eller helt trukket seg ut etter at landenes lover tilsa at virksomheten var ulovlig.
Den kanadiske byen Innisfil, som ligger i Ontario, omtrent åtte mil nord for Toronto, har en annen tilnærming til nettverkselskapet.
Byen har valgt Uber som kollektivtransport-leverandør for sine rundt 36.000 innbyggere. Det melder byen på sine nettsider.
15. mai åpnet tjenesten.
Foruten en regionbusslinje, er Uber nå byens eneste leverandør av kollektive transporttjenester, skriver New York Times (NY Times). Området som betjenes er på omtrent 270 kvadratkilometer.
Subsidierer Uber
De lokale myndighetene har satt av 100.000 kanadiske dollar (CAD), rundt 622.000 kroner, for å subsidiere tjenesten det første året. Uber har spesialtilpasset tilbudet basert på Uberpool, selskapets tjeneste for samkjøring. Det betyr at man risikerer å få selskap av en annen passasjer på turen.
Subsidiene gjør at passasjerene betaler mellom tre og fem kanadiske dollar (mellom 18 og 31 kroner) for å bli hentet et valgfritt sted og kjørt til ett av fire samlingssteder. Dette skal være samme prisnivå som en bussbillett i Toronto. Dersom man vil kjøres andre steder enn til samlingsstedene, får man fem dollar i rabatt på turen.
Innisfils politiske ledelse har lenge slitt med å finne en løsning for å betjene byens innbyggere, som bor spredt, skriver NY Times.
De undersøkte mulighetene for å drive to bussruter - en fra nord til sør og en fra vest til øst. De fant ut at dette ville koste 600.000 CAD det første året, og 300.000 CAD årlig etter det. Det var for dyrt, mente byens ledelse.
- Google mot Uber: Oppvarming til årets rettssak om selvkjørende biler
Ønsket en samkjøringstjeneste
Ideen til løsningen kom da byens kjørende administrasjonssjef Jason Reynar plukket opp en gående dame, og kjørte henne til hennes jobb på et supermarked i byen.
– Strekningen tok meg syv minutter med bil, men to timer til fots, sier Reynar til New York Times.
Opprinnelig var altså ideen en samkjøringstjeneste, men dette utviklet seg til en etterspørseldrevet transporttjeneste. Byens ledelse henvendte seg til flere forskjellige potensielle leverandører, og valgte Uber.
Pilotprosjektet skal evalueres når subsidiepengene er brukt opp, som er beregnet å ta ett år. Planen er da å utvikle tilbudet videre på grunnlag av de innsamlede reisedataene.
– Uber ødelegger en industri
Myndighetene jobber nå med å lage systemer slik at man kan betale kontant for tjenesten. I tillegg skal det være mulig å bestille reiser via SMS, slik at de uten smarttelefon også kan bruke tjenesten.
Manjot Saini, som driver det familieeide firmaet Global Taxi i byen, deler sin bekymring for utviklingen med den Toronto-baserte nyhetskanalen CP24.
– Uber ødelegger en industri. Spørsmålet er hvor lenge mine sjåfører vil være hos meg. Alle må jo tjene penger, sier han.
Dette er ikke det eneste stedet Uber lager transportavtaler med myndighetene, men det er, ifølge NY Times, det første stedet hvor avtalen kommer i stedet for et kollektivtilbud som buss.
- For fem år siden ble motorveien utvidet til seks felt: Nå er det mer kø enn noensinne
Solberg: – Kan være aktuelt i deler av Oslo-området
Eirik Lae Solberg, leder av Samferdels- og miljøkomiteen i Oslo og Høyres bystyregruppe, synes tiltaket er spennende.
– Slike løsninger kan være aktuelle i deler av Oslo-området hvor kollektivtrafikken er dårlig bygget ut, for eksempel på strekninger i Bærum eller Nittedal, sier Solberg til Teknisk Ukeblad.
Han understreker at det er flere markante forskjeller mellom Oslo og Innisfil, som størrelsen på byene og at Oslos befolkning bor tett.
– Oslo har et godt utbygget kollektivtrafikksystem de fleste steder. Men det er spennende å se på hvordan moderne teknologi kan gi et bedre kollektivtilbud i områder av hvor det er dårlig eller ikkeeksisterende, sier han.
Høyre, Frp og Venstre i Oslo ønsker å fjerne drosjeløyvesystemet til fordel for kvalifikasjonskrav. De viser blant annet til Delingsøkonomiutvalget, som også foreslo å fjerne løyvene.
Ruter: – Spennende løsninger
Endre Angelvik, direktør for mobilitetsløsninger i Ruter, sier at de ønsker innovasjon og nye løsninger velkommen.
– Ruter benytter allerede i dag både minibusser og taxi for å løse deler av det behovet som vi har. Vi synes det skjer mye spennende utvikling på transportområdet for tiden og det etableres mange nye, spennende løsninger hele tiden. Nabobil, GoMore og Uber er noen eksempler, sier han til Teknisk Ukeblad.
– Ruter gjør hele tiden vurderinger knyttet til hvordan vi best skal dekke behov og betjene kundene våre, legger Angelvik til.
Han viser til Ruters egen strategi, M2016, som peker mot en fremtid hvor mange ulike transportformer er tett integrert og kan levere all den mobilitet som kundene trenger på en enkelt og effektiv måte.
– Da inngår både gange, sykkelløsninger, samkjøring, bildeling, kollektivtrafikk og andre transportformer som vi kanskje ikke kjenner i dag, sier Angelvik.
Han understreker at det er en forutsetning at alle leverandører og partnere opererer innenfor gjeldende lover og regler.
- Vegvesenets app-satsing totalfloppet: Nå gjør norsk gründer suksess med samme tjeneste i Canada
