Svalbard forbindes gjerne med spesielle lysforhold, og det er lett å tro at det mørke vinterhalvåret gjør det vanskelig å benytte seg av solkraft.
Slik tenker ikke bedriften Solbes, som har realisert en drøm om solceller i Arktis.
Solceller på taket
I september var en boligblokk i byen klar for innflytting, bygget av entreprenøren LNS Spitsbergen. Den har et fotovoltaisk solcelleanlegg på taket, som er integrert i kraftnettet på øya.
De 54 solcellemodullene er levert av norskeide REC og har et total kapasitet på 13,8 kW.
– I den lyseste tida vil solcellene dekke mesteparten av kraftbehovet i leilighetene, bortsett fra oppvarmingen som går på fjernvarme, forteller Espen Johannessen, daglig leder i Solbes.
I neste omgang håper man å dekke deler av kraftbehovet til kullgruvedriften i Sveagruva. Et pilotanlegg er allerede på plass.
Les også: Det skal bli enklere å få betalt for å produsere solkraft hjemme
Gode forhold
– Hvordan er forholdene for solkraft på Svalbard?
– I utgangspunktet er det jo like mye sol over hele kloden. Utfordringen er hvordan lyset er fordelt. Langt nord har man lite lys i vinterhalvåret. Og solbanen går over store deler av horisonten i sommerhalvåret, noe som gir utfordringer med vinkelen på panelene, forteller Johannessen.
Det er med andre ord under den lyse delen av året at solcellene gjør nytte for seg. Fordelen er at når det først er sol, har man en jevn kraftforsyning over større deler av døgnet.
Bedre effekt ved lav temperatur
Men også andre faktorer gjør at solkraft er en gunstig løsning i nord.
– Solceller gir bedre effekt ved lave temperaturer. I tillegg gir snødekke og klar luft til tider mer lys. Dessuten har Longyearbyen mye skydekke på sommeren, noe som gir gode forhold for såkalt diffus innstråling, slik at solcellene kan fange opp mer av sollyset når sola står ugunstig til for panelene.
Bedriften Solbes kan nyte godt av stadig synkende priser på solcellepaneler.
– Det har gått kontinuerlig nedover. Nå kan man få et anlegg til under 20 kroner per installerte watt. Det er mye rimeligere enn for bare noen få år siden, sier Johannessen.
Selskapet har i tillegg gjort forsøk med såkalt tracking-teknologi; solceller som er montert på roterende stativ og flytter seg med sola.
– Vi bygde et testanlegg i Piteå i Sverige hvor utbyttet, "yielden", var 1400 kWh per installerte kW. Man må langt sørover for å tilsvarende utbytte.
.png){kind=logo}
Les også: Her er komfyren som forsyner en hel enebolig med varme
Solkraft i Sveagruva
I pilotanlegget ved Sveagruva tester man vinkler på paneler og nye typer solcelleteknologi. Målet er å dekke over halvparten av kraftbehovet i kullgruvedriften på de lyseste dagene.
– Det er kommet systemer som fungerer veldig godt i hybrid med fossile kraftstasjoner. Hvis man dimensjonerer et fullskala-anlegg vil man i den lyseste perioden kunne dekke 60 prosent av behovet, sier Johannessen.
– I dag har kullgruvedriften et strømforbruk på 8 MW. Med den nye gruva som er planlagt i Lunckenfjellet kan det bli opp mot 14 MW. Det er et veldig stort kraftbehov. For hver kWh vi kan produsere med solenergi, erstatter det en kraftmengde som ville vært produsert av diesel.
Kraftbehovet i gruvedriften dekkes i dag av seks dieselaggregater. Det gir en høy pris pr kWh.
Både Store Norske og innbyggere på Svalbard har dyrere strøm enn på fastlandet. Og strømbehovet for gruvedriften koster 60 millioner kroner i året.
– Er det ikke litt bakvendt å bruke morgendagens teknologi til å drive noe så gammeldags som en kullgruve?
– Nei, jeg syntes tvert om at Store Norske skal ha stor ære for å være så framtidsrettet at de ser nytte i et prosjekt som dette. De tar ansvar som samfunnsbærer på Svalbard, svarer Johannessen.
Administrerende direktør i Store Norske, Per Andersson, har håp for forprosjektet.
– Dette er et spennende prosjekt, og ingenting er bedre enn om vi kan bevise at dette kan drives lønnsømt i stor skala. Vi bruker mye kraft, og alle bidrag på fornybar-siden ønsker vi velkommen, sier Andersson.
Les også: – At strøm ikke skal brukes til oppvarming, er religion for ingeniørene
Grønnere fotavtrykk
Han mener at også et kullgruveselskap skal kunne satse på grønn teknologi.
– Det er mye kontrovers rundt kullkraft, men som andre industribedrifter ønsker vi å se på områder hvor kan sette et bedre fotavtrykk. Vi redder ikke verden, men gjør noen tiltak i riktig retning.
Beboerne i Longyearbyen bruker i dag strøm fra kullkraftverket i byen.
– Svalbard skiller seg fra fastlandet ved at kraftforsyningen baserer seg på fossilt brensel. Kullkraftverket i Longyearbyen er utdatert, og det har vært diskusjon om å investere i nytt.
Med solkraft vil man kunne redusere de høye kostnadene Svalbard-beboerne har på strøm, sier Espen Johannessen i Solbes.
Les også: Nytt vindu kan generere strøm
– Veldig interessant tilskudd
Også Trygve Mongstad, forsker ved Institutt for energiteknikk, ser positivt på prosjektene.
– Dette er god myteknusing om solcelleenergi. Man skulle tro at man ikke kan bruke dette langt nord. Men ifølge PVGIS, som er et web-basert verktøy for å estimere produksjon fra solkraftverk, vil et anlegg på Nordkapp som kan følge sola i to akser generere like mye strøm som et tilsvarende anlegg i Oslo, og kun ca. 15 prosent mindre enn et tilsvarende anlegg sentralt i Tyskland. Det er ikke data for Svalbard tilgjengelig i PVGIS, men jeg vil gå ut ifra at man vil finne lignende resultater.
Også han peker på utfordringer med solas lange solbane og andre spesielle forhold i nord.
– Et fastmontert anlegg vil typisk produsere mindre jo lengre nord man kommer, men vil likevel kunne generere opp mot 8-900 kWh per kvadratmeter i året ved Nordkapp. Og det gjenstår å se om systemene tåler påkjenninger med is og vind. Men dette er et veldig interessant tilskudd til kullkraften som dekker kraftbehovet i dag.
Les også: Tord Lien vil ha dyrere strøm
Tror ikke på full dekning
Han mener imidlertid at teknologien må kombineres med andre fornybare kilder, som for eksempel vind- og vannkraft.
– Jeg tror ikke på 100 prosent dekning med solenergi, for eksempel ved bruk av batterier. Da blir strømmen for dyr. Men solenergi som et tilskudd er veldig bra.
Også han mener at det er en god ting med solkraft selv om det brukes til å utvinne kull.
– Det er litt lite fremtidsrettet å bruke solenergi til å produsere kull, men det er bedre enn ingen ting. Og hvis energiløsningene kan levere strøm til Longyearbyen i større skala er det veldig bra.
Den neste drømmen for Espen Johannessen og Solbes er å bygge større anlegg på fastlandet i nord.
– Vi ønsker kontakt med alle som kunne tenke seg å være med å realisere et større anlegg med ny teknologi på fastlandet.
Les også:
Varmepumpeleverandør kritisk til solfanger-forskning
