Fabrikken i Halden produserer rundt 420.000 tonn magasin- og katalogpapir i 2019. Alt går til eksport. Prestisjekataloger til undertøysprodusenten Victoria Secret og sportsmagasinet ESPN har vært trykket på papir fra Halden. Fiber fra norsk gran gir konkurransefortrinn.
– Norsk marmor i nytt papir løfter kvaliteten ytterligere, sier utviklingssjef Gudmund Jenssen til Teknisk Ukeblad.
Kalsiumkarbonat av marmor, hovedsakelig fra Nordland, produseres av Omyas fabrikk i Elnesvågen ved Molde. I motsetning til den berømte Carrara-marmoren fra Italia er den norske marmoren krystallinsk og porøs. Den kan brytes ned og brukes til fyllstoff i papirproduksjon. Resultatet er at papiret får høyere lyshet. Bilder og tekst står tydeligere på et hvitere papir. Teksten på baksiden av papiret synes ikke.
– Marmoren fra Nordland er 350-450 millioner år gammel. Den gangen var det en helt annen atmosfære på jorden. Atmosfæren inneholdt mye mer kulldioksid. Ved havet reagerte kulldioksid med kalsium og dannet krystallin. Dette gir marmoren unike kvaliteter sammenlignet med kalsiumkarbonat fra andre deler av Europa, sier Ola Lindström, teknisk sjef ved Omya.
Marmoren fra Nordland har vært gjennom mengder av metamorfoser gjennom 3-400 millioner år. Den er blitt sprø og lett å knuse. Forurensningene i marmoren har samlet seg. Karbonpartikler er lettere å fjerne. Slik blir produktet fra Hustadmarmoren rent og hvitt. Årlig skipes det over to millioner tonn hovedsakelig til papirproduksjon fra Omyas anlegg i Elnesvågen.
Vil kutte utslipp med 24 meter høy rotor
Tar markedsandeler
Kalsiumkarbonat har vært eksportert fra havna Molde i flere tiår i flytende form, men havneanlegget i Halden har vært for grunn for skipene de bruker.
Nytt anlegg i Molde presser ut vannet. I februar i år nådde første skipslast med kalsiumkarbonat kaia i Halden i tørr form på skip som passer i havna. Fabrikken ligger like ved.
Saugbrugs på sin side har investert 40 millioner kroner i infrastruktur for å motta produktet som gjør det flytende igjen for prosessen i papirmaskinen.
– Kalsiumkarbonatet gir Polar-kvaliteten lyshet på 80 ISO i 60g/m2. Før har vi ligget mellom 68 og 73 i lyshet for denne vekten. Med så høy lyshet kan vi konkurrere med bestrøket papir selv om Polar ikke er bestrøket. Med en rimeligere produksjon av lignende kvalitet blir vi konkurransedyktige på pris. En gammel ide, men det er først nå forholdene ligger til rette, sier utviklingssjef Gudmund Jenssen ved Saugbrugs.
Selv med lavere etterspørselstrend etter trykkpapir er det fremdeles store volumer som skal leveres til Europa. I konkurransen er det viktig å kunne tilby nye produkter i flere segmenter av magasinpapir.
Lange og smale fiber
I 1993 startet flaggskipet PM6 ved Saugbrugs produksjonen. Papirmaskinen kostet 3,5 milliarder kroner og ble nedbetalt på få år. På 1990-tallet var det perioder de ikke kunne produsere nok.
– Norsk gran har lange og smale fibre som lett kollapser. Det gir en sterk masse og jevn overflate som er godt egnet til å lage papir av. Det er lite harpiks og andre forurensninger som de sliter med for eksempel Nord-Amerika, sier Jenssen om hvorfor magasinpapir fra Halden fortsatt står sterkt.
De siste 20 årene har den globale etterspørselen gått mest ned for avispapir, men også for katalog- og magasinpapir. Handelskrigen mellom USA og Kina, samt Brexit påvirker negativt i 2019. Fabrikken i Halden er avhengig av å ta markedsandeler for å kunne utnytte produksjonskapasiteten på tre papirmaskiner.
Omya i Molde eksporterer også nesten all sin produksjon av mineraler.
– Vi har jobbet med Norske Skog i prosjekter over lang tid, men det er først etter investering i nytt anlegg og teknologi i Molde at vi har etablert et langsiktig samarbeid med fabrikken i Halden. Det føles godt å ha en norsk kunde som Saugbrugs, sier Ola Lindström, teknisk leder på salgssiden for Omya. De tilhører et globalt selskap med hovedsete i Sveits. Flere patenter er underveis i prosessen.
Marmorforekomstene i Nordland er rikelige og vil vare i minst 100 år til.
Lite fotavtrykk
– Det er fortsatt mye leire å ta av i Cornwall, men vi ser nå at den beste kvaliteten snart er tømt. Denne faktoren var også med i vurderingen da vi tok avgjørelsen om å satse på kalsiumkarbonat i produksjonen. Og at kombinasjonen med fiber fra norsk gran og knust marmor fra Molde gir oss et konkurransefortrinn, sier utviklingssjef Jenssen.
Etter et halvt år utgjør Polar-papiret cirka 12 prosent av det totale volumet på rundt 420.000 tonn i året. Målsetningen er å øke denne andelen i 2020.
Responsen fra kundene i Frankrike og England har vært svært positiv. Polar-produktet er mest etterspurt i disse landene.
I salgsprosessen kan Saugbrugs argumentere med at de har redusert bruken av kjemikalier betydelig. Den knuste marmoren fra Molde reduserer behovet for blekemiddel. Samtidig kan fabrikken skilte med ekstremt lavt karbonfotavtrykk. I gamle dager tettet avfall fra papirfabrikker elveløp. Slik er det ikke lenger. Barken brennes i biokjele og energien brukes blant annet i tørkeprosessen.
Fordeler
Bruk av vannkraft og Norges største biokjele på 80 MW gir Norske Skog Saugbrugs i Halden ekstremt lavt utslipp av CO2, sammenlignet med andre papirfabrikker. Belønningen fra EU i 2019 er CO2-kvoter til en verdi av flere titall millioner kroner. Bærekraftig industriprofil er et viktig konkurransefortrinn i det globale magasinpapirmarkedet.
Mens fabrikken i Halden slipper ut i gjennomsnitt 2 kg CO2 per tonn i papirproduksjonen, kan tallet for konkurrenter i Europa, som er avhengig av fossilt brennstoff, være mer enn 500 kg CO2 per tonn papir.
Galgenhumoren sitter løst rundt bordet i prat om miljø. Regnskogen i Bergen er en del av den. På den ene siden har treforedlingsindustrien og papirprodusenter blitt angrepet for at de raserer skog og bruk av regnskog. På den andre siden vokser det frem en bevissthet rundt at skogdrift er bærekraftig i Norge. Alt tømmer som Saugbrugs bruker, rundt en million m3, kommer fra sertifisert skogdrift. «Papirarbeiderne» i Halden finner gode argumenter i tallene til Statistisk sentralbyrå.
– I Norge har det vært plantet gjennomsnitt 33 prosent fler trær enn antall trær som blir felt de siste 15 årene.
Jenssen håper på større fokus på de positive sidene av CO2-regnskapet for skogdrift.
–Treets evne til å binde CO2 reduseres med alderen. Trær som felles er typisk mellom 40-60 år, mens det er i vekstperioden fra 10-30 år skogen har størst behov for CO2. God skogdrift bidrar positivt til CO2 regnskapet, sier Jenssen.
«Mørk oksygen» – fra sensasjon til tabbe
