– Gratulerer med nytt fagforbund! Jeg ser at du krever et nytt industrikraftregime, at matskatten i Nordsjøen blir fjernet, at mineraloljeavgiften blir fjernet, at det blir innført en rederiskattordning og et gassrør til Grenland. Det er ikke småtterier?
– Jeg har en del krav, ja.
– Venter du gjennomslag for alt dette?
– Jeg kan ikke si noe annet. Dette er våre krav til statsbudsjettet, og jeg håper på gjennomslag. Hvis ikke vi får gjennomslag, må vi vurdere situasjonen og jobbe videre. Det er ikke slik at vi bare glemmer disse kravene da. Det er viktige saker for oss.
– Hva er viktigst?
– Det viktigste for industrien er å få på plass et industrikraftregime. Vi må få signaler om at det skal skje noe. Det er viktig for industrien å få signaler som gjør at det blir lønnsomt å drive videre. Det betyr mye for mange lokalsamfunn. I tillegg er gassrør til Grenland viktig. Det vil bety en ny giv for Telemark.
– Jeg har lest at du har blitt i tvil om hele det rødgrønne prosjektet. Enda du er tidligere SV-medlem, og nå medlem av Arbeiderpartiet?
– Det er relatert til kraftsituasjonen. Det er en skandale at vi i Norge har stelt oss slik, enda vi er den mest energiproduserende nasjonen i verden målt per innbygger, at vi ikke har kraft til egen befolkning og industri. Det er helt vanvittig.
– Hva skyldes det?
– Vi har ikke tatt nødvendige grep. Diskusjonen rundt gasskraft er en evig runddans. Jeg kan ikke se en eneste miljøgevinst ved å ikke bygge gasskraft. Kyotoavtalen må være en av de viktige sakene for miljøbevegelsen. Det er rart at norske miljøfolk saboterer dette markedet. I Norge er vi noen store kremmere. Vi er opptatt av å få mest mulig penger i statskassen for våre olje- og gassressurser. Så kriger de litt i Irak, og oljeprisene blir enda høyere. Men kvotehandel det vil de ikke.
– Hva må til?
– Norge må gjøre det som er mulig. Vi kan gjerne bygge 1000 vindmøller i Oslofjorden. Det hadde vært et flott syn, og Oslofolk ville fått muligheten til å bidra til energiproduksjonen. Men det beste må ikke bli det godes fiende. Det er flott med vindmøller, men det monner så lite. Vi må bygge gasskraftverk på Mongstad. Da hadde vi fått en milliard i støtte fra EU på grunn av de miljømessige grepene.
– Fikk du mye pes da du gikk ut mot de rødgrønne?
– Egentlig ikke. Jeg snakker med mange folk over alt, og det er utrolig mange som er i stuss om dette. Jeg vil gi et signal om at hvis ikke de skikker seg, får de ikke folks oppslutning ved neste valg. Alle snakker om FrP-koden, men du skal ikke ha jævla god fantasi for å forstå den. Når verdens mest energiproduserende land må sende folk på sosialen og stenge kraftkrevende industri, er det ikke rart partier som sier de ikke vil ha det slik, scorer i opinionen.
– Nå skifter du arbeidsplass fra Stavanger til Oslo. Men du bor i Lindås?
– Jeg pendler fra Lindås til Oslo, ja. Jeg vil ikke flytte til Oslo. Det er et tidsbegrenset verv jeg har, og jeg skal hjem til Lindås når denne perioden er over.
– Jeg har lest at du er sta som et esel. Stemmer det?
– Jeg synes jeg er for lite sta. Jeg blir så altfor fort blid igjen. Når jeg krangler med kona for eksempel, er det alltid jeg som blir blid først. Jeg tenker at nå skal jeg klare å holde meg, men så skjer det noe, og så er det glemt. Jeg er ikke helt enig i at jeg er så sta, men det er kanskje et tegn på at jeg er det.
– Du er en mann med mange meninger?
– Jeg har mange meninger, ja. Men det er ikke alt jeg tør å si, spesielt ikke til sånne som deg.
– Ordet er fritt. Har du noe mer på hjertet?
– Det opptar meg veldig dette med kraftsituasjonen i Norge. Det er så mange samfunn i landet som er avhengige av konkurransedyktige kraftpriser. Hvis det blir nedleggelse i et lokalsamfunn basert på industri, er det ikke bare å flytte til Oslo og jobbe der. Da må folk betale millioner for ny bolig, mens de får null for den de selger. Jeg er veldig opptatt av å ha et samfunn der ikke alle bor i de største byene. Selv bidrar jeg til det med å bo i Lindås.
