– Hvis vi ikke får samme støtte som en spillefilm gjør, vil det ikke bli noe av spillet, sier Remo Caprino til Teknisk Ukeblad.
Dermed kan det se mørkt ut for oppfølgeren til tidenes største spillsuksess, Flåklypa-spillet.
Selv om Filmfondet skulle få gjennomslag for sitt ønske om å avgiftsbelegge omsetningen av dataspill og øke spillstøtten, vil ikke støtten for dataspill bli like stor som for spillefilmer. Kontrollorganet Esa har satt foten ned for produksjonsstøtte til dataspill.
Feige?
– Politikerne gjemmer seg bak Esa i denne saken, hevder Caprino. Nå har han liten tro på at finansieringen kommer i orden.
– Jeg tviler på at det skjer i år iallfall. Hvis film og dataspill får likeverdige betingelser, og vi i tillegg slipper å slåss om de samme pengene, kan det være mulig. Jeg ser på en slik ordning som en forutsetning, sier Remo Caprino.
Suksess hjemme – ikke ute
Flåklypa er verdens desidert største spillsuksess, målt etter antall solgte spill i hjemmemarkedet. 250.000 solgte spill i en befolkning på drøyt fire millioner vekker oppsikt. Men internasjonalt er Flåklypa knapt som en mygg å regne. I Danmark har de fått et salg på 30 000 spill, noe som slett ikke er dårlig. Men i andre land har ikke Remo Caprino lyktes med å lansere spillet.
Flere personer i spillbransjen Teknisk Ukeblad har snakket med, mener Flåklypa-spillet har kvaliteter som gjør det svært attraktivt i det internasjonale markedet. Caprino forklarer den manglende internasjonale satsingen med at det ligger for mye makt i distribusjonsleddet.
– Vi var i kontakt med Electronic Arts (verdens ledende spilldistributør, red. anm), og vi har et brev fra dem hvor de skriver at de synes spillet var helt fantastisk. Men vi fikk beskjed om at det konkurrerte for mye med Harry Potter-spillet, som de også har i sin stall. Dermed ble vi skviset, forklarer Remo Caprino. Han mener Flåklypa-spillet ikke fikk napp hos noen av de store distributørene fordi de ikke har en etablert merkevare.
Kulturell voldtekt
– I Norge tok vi distribusjonen selv. Distributørene skal jo ha hele kaka selv uten å gi noe igjen, opplyser Remo Caprino. Egendistribusjonen har ført til at Caprino Studios satt igjen med rundt 100 kroner per solgte spill, og de har således tjent rundt 25 millioner kroner på spillet. Temmelig nøyaktig break even, fordi spillet kostet 25 millioner kroner å utvikle.
Den enorme salgssuksessen til Flåklypa-spillet viser at det er umulig å satse store summer på spill som kun lanseres i Norge.
Remo Caprino er glad for at norsk spillbransje ser ut til å være på vei ut av dvalen, men synes den norske satsingen på spill som kultur er for dårlig.
– Man kan alltids gjøre som Funcom, og satse på det som selger. Da hører man hjemme under Næringsdepartementet, ikke Kulturdepartementet. Jeg har kalt det som skjer i dataspillverdenen nå for en kulturell voldtekt. Det fosser inn dataspill fra øst og vest som bergtar en hel generasjon, men som tar fra dem enhver identitet. Skulle det være noe man satset på innen kulturfeltet i Norge, var det dette. Det er verdens sterkeste underholdningsmedium i dag. Ingen annen tittel får mennesker til å sitte foran skjermen i uker, måneder og år med hundre prosent oppmerksomhet, slår Remo Caprino fast.
