HAUGESUND: Ved å fullføre en såkalt kombinert oppgave, kan ingeniørstudenten Christine Kleivedal Sørheim sikre seg bachelorgrad både som HMS-ingeniør og som branningeniør.
Kleivedal Sørheim skriver oppgaven sammen med sin samboer og medstudent Jonas Melsom. De studerer på campus Haugesund som er en del av Høgskulen på Vestlandet. Campus Haugesund er den eneste plassen i landet som tilbyr de to tre-årige studieretningene, HMS og brannvern.
Instituttleder Per Frederik Hemmingsson opplyser at de to studieretningene har mye felles, men at fag tilsvarende 60 studiepoeng er forskjellige.
– Vi har i det siste hatt mellom to og fire studenter i hvert studieår som sikter seg inn mot bachelorgraden innen begge retningene, sier Hemmingsson. Han legger til at tendensen er svakt økende.
I følge instituttlederen trenger flere virksomheter HMS-ingeniører til kvalitetsledelse og risikoanalyse.
– Dette gjelder både i privat og offentlig sektor, og slett ikke bare i olje- og gassindustrien. Når det gjelder branningeniører, får noen jobb i det offentlige brannvesen og andre i private konsulentselskap som driver brannforebyggende arbeid, sier instituttlederen.
- Nito og Tekna: - Disse utdanningene vil lønne seg (Ekstra)
Bredere jobbmarked
Christine Kleivedal Sørheim, som kommer fra Bergen, begynte på HMS-studiet i Haugesund for snart fem år siden. To år senere bestemte hun seg for å gjennomføre branningeniørstudiet i tillegg. Samboeren bestemte seg tidligere i studieløpet å gå for to bachelorgrader og har nå som mål å gjennomføre det doble løpet på fire år.
De to studieretningene er nokså like i de to første årene, ettersom begge først fokuserer på realfag som fysikk, kjemi, matematikk og statistikk. Christine tok alle fagene på HMS-studiet først og gikk deretter over til brannstudiet.
– Hvorfor vil du ha to bachelorgrader med deg fra Haugesund?
– Jeg tror det er en fordel å ha to bachelorgrader når man søker den første jobben. Dette kan oppveie manglende arbeidserfaring og åpne opp for et litt bredere jobbmarked. Min drøm er å kunne jobbe offshore med kvalitetsledelse og HMS. Det er sterk konkurranse om jobbene offshore. Mange av jobbsøkerne har allerede offshoreerfaring, ettersom mange ble overtallige da oljeprisen stupte for noen år siden. Da kan det være en styrke for oss ferskinger å kunne
Studentene tar heller mer utdanning enn å søke jobber i et vanskelig arbeidsmarked
Dekan Geir Anton Johansen
vise til flerfaglig utdanning, sier Kleivedal Sørheim.
Bygg og maskin
Jobbsøknader er allerede sendt. Hun søker jobber innenfor begge sine spesialretninger. Hennes erfaring så langt er at få stillinger blir lyst ut. Utlysninger skjer oftest på bedriftenes egne hjemmesider, slik de gjør det for eksempel hos Statoil.
I løpet av studieårene i Haugesund har hun hatt deltidsjobb i en klesbutikk. – Jeg jobber for å tjene litt penger, samtidig som jeg skaffer meg arbeidslivserfaring sier studenten, som i klesbutikken også har skaffet seg relevant praksis til CV’en ved å fungere som verneombud.
Høgskulen på Vestlandet med studiesteder i Førde, Sogndal, Bergen, Stord og Haugesund har i alt 3200 ingeniørstudenter.
Geir Anton Johansen, som er dekan ved Fakultet for ingeniør- og naturvitskap, sier at utdanning til flerfaglighet med to bachelorgrader skjer i en viss utstrekning, men at skolen ikke har eksakte tall for hvor mange studenter som gjør dette.
– Det skjer blant annet på studieretningene for bygningsingeniører og for allmenn maskin. Disse to retningene har flere sammenfallende fag, sier Johansen. Han legger til at det har vært en viss økning i antall slike tilfeller under nedgangsperioden i olje- og gassindustrien.
– Studentene tar heller mer utdanning enn å søke etter jobber i et vanskelig arbeidsmarked. En kandidat med to bachelorgrader er tverrfaglig og kan være mer interessant for arbeidsgiverne. Men kvalitet og oppnådde resultater teller likevel mest, sier han. Johansen legger samtidig til at det er mer vanlig å ta en mastergrad enn å ta to bachelorgrader etter hverandre.
- Går rett inn i egen gründerbedrift etter studiene: - Det er drømmen
Mastergrad senere
Christine Kleivedal Sørheim ser også på masterstudium som en framtidig mulighet.
– Men først vil jeg skaffe meg erfaring fra arbeidslivet. Jeg vil ha grunnlag til å finne ut hva jeg helst vil spesialisere meg i og hva jeg trenger av videreutdanning. Et masterstudium kan jeg dessuten ta på kveldstid senere, sier studenten i Haugesund.
Etter hvert gikk hun over til allmennfag og tok påbygg med studiespesialisering, og fikk senere interesse for HMS-arbeid. Derfor søkte hun seg til høyskolen i Haugesund og skaffet seg i løpet av to sommersemestre det nødvendige grunnlaget i fysikk, matte og kjemi.
Bacheloroppgaven hun nå skriver sammen med sin samboer, handler om røykventilasjon og dets påvirkning på menneskers helse og sikkerhet. I forbindelse med oppgaven har de etablert samarbeid med et stort konsulentselskap som ønsker å ta resultater fra bacheloroppgaven videre i sitt arbeid. – Dermed hjelper vi dem og kanskje kan de hjelpe oss til jobb etterpå. Det er i alle fall lov å håpe, sier Christine Kleivedal Sørheim.
