klima
I et innlegg i TU nr. 13/02 spør Knut Knutsen om CO 2-diskusjonen er relevant. Svaret er ja, dersom diskusjonen føres på et saklig nivå, og jeg vil kort begrunne dette.
Skal man føre en slik diskusjon, er det en forutsetning at de premissene som legges til grunn, har rot i virkeligheten. Dette er ikke alltid tilfelle. Uriktig bruk av tall blir ikke riktige selv om de gjentas flere ganger. Ja det hjelper heller ikke om de gjentas i såkalte faktapublikasjoner som Almanakken for Norge eller Hvem-Hva-Hvor.
Knutsen sier at bidraget fra vanndampen til drivhuseffekten blir betydelig undervurdert i den offentlige debatt. Jeg vil gjerne utfordre Knutsen til å fortelle oss hva han mener med offentlig debatt i denne sammenhengen. Er det IPCC eller de øvrige klimaforskerne?
Knutsen hevder at vanndampen bidrar til ca. 95 prosent av jordens drivhuseffekt. Dette er ikke riktig. Kiehl og Trenbert (1997, Bull. Am. Met. Soc.,78 197-208) har estimert bidragene til drivhuseffekten fra gasser og skyer. Beregningene er basert på de best tilgjengelige satellittmålingene. De finner at i klarvær utgjør H 2O 60 % og CO 2 26 % av langbølget strålingspådriv. (Strålingspådrivet er den vanlige måten en angir drivhuseffekten på i faglitteraturen). I dette arbeidet har man tatt hensyn til sammenfallet mellom absorpsjonen fra de to gassene i området nær 15 ìm. Er det skyer tilstede, har man et betydelig sammenfall mellom absorpsjon i skyer og vanndamp. Bidraget fra H 2O til gassenes strålingspådriv blir da 59 %, mens bidraget fra CO 2 øker til 28 %. Lignende tall er beregnet av andre forskningsgrupper. Det er således langt opp til 95 % for vanndampen.
Ingolf Kanestrøm
