TU-KOMMENTAR
Staten gjennom Gassnova bruker 16 millioner kroner på å utvikle renseteknologi for CO 2 fra moderne gassturbiner.
Målet er å få dette store utstyret inn på Kårstø innen 2010.
Samtidig bygger BP CO 2-frie hydrogenkraftverk i Skottland og California, uten at det er behov for store kostbare renseanlegg. BP renser naturgassen på innløpet, i stedet for på utløpet.
Tre konsesjoner er gitt for bygging av gasskraftverk uten CO 2 rensing; Kårstø, Kollsnes og Skogn. Av disse er det kun gassskraftverket på Kårstø som realiseres.
Til tross for at konsesjon uten rensing er gitt, ønsker allikevel regjeringen at det bygges et renseanlegg til Kårstø. Gjennom Gassnova går staten inn og bidrar med 16 millioner kroner til Aker Kværner for å forbedre aminrenseteknikken, slik at investeringene i renseanlegg kan halveres.
Billig alternativ
Sammenliknet med Aker Kværner, har Sargas med gasskraftprosjektet i Hammerfest, fått bevilget langt mindre for å verifisere sin teknologi, nærmere bestemt 4,5 millioner kroner. I disse dager arbeider Siemens og Alstom med å kvalifisere at teknologien som det er søkt konsesjon for, virker.
Etter planen er resultatene klare ved påsketider. Fordelen ved Hammerfest Enrergis prosjekt er at her finnes en løsning for CO 2 håndtering, med LNG-anleggets CO 2-rørledning og deponiet i Snøhvit-feltet. Det som gjenstår er å ferdigforhandle med Statoil en tariff for gass og CO 2. Dermed skulle alt være klart for verdens første gasskraftverk med CO 2-rensing.
Men verden er ikke så enkel. Sargas-teknologien er basert på dampkjel fyrt med forvarmet og trykksatt gass og komprimert luft. Det økte trykket gir et høyere partielt differensialtrykk for CO 2 etter forbrenningen. Klimagassen blir dermed enklere å skille ut, samt at at renseanlegget blir langt mindre, og ikke minst billigere enn for Aker Kværner og Gassnovas kjempeprosjekt Just Catch.
Gammel - og god?
Ikke uventet har Sargas-teknologien møtt motstand, fordi den er gammeldags. Men det skyldes høyst sannsynlig at alt for få er fortrolig med dampteknikk. For selv med renseteknologien montert, er virkningsraden på gasskraftverket I Hammerfest beregnet til 47 prosent. dvs, omtrent som en gassturbin.
Forskjellen er at ved et dampdrevet anlegg beholdes virkningsraden tilnærmt uendret ved forskjellige belastninger, mens en gassturbin har en helt annet virkningsgradsdiagram. Det bør helst kjøres på topp belastning hele tiden.
Men ikke uventet er det andre som går foran når det gjelder teknologiutvikling for CO 2- frie kraftverk fyrt med hydrokarboner eller andre kullforbindelser.
BP - Britisk Poeng
BP planlegger å bygge to hydrogenkraftverk. Et på Peterhead, med CO 2-injeksjon i Millerfeltet for økt oljeutvinning. Hydrogenet hentes fra naturgassen som kommer fra gassnettet i Storbritannia.
Gjennom å bruke damp fra kombikraftverket, reformeres metanet til 90 prosent hydrogen. Resten er CO 2 som sendes ut i en eldre rørledning til reservoaret i Millerfeltet. Dette skal gi feltet en forlenget levetid på 10 år og 40 millioner fat mer med olje. Anlegget er planlagt ferdig i 2009.
BP planlegger å bygge et tilsvarende kraftverk, men basert på petroleumkoks, på 500 MW sammen med Edison Mission Group i California, hvor CO 2 skal injeseres i oljefeltene utenfor USA vestkyst. Anlegget skal være i drift i 2011.
Hydrogenbrenning
Begge BPs prosjekter er basert på at hydrogenet forbrennes i en gassturbin. Spørsmålet er om ikke dette er langt mer interessant enn de tiltak som planlegges i Norge, særlig siden de skal realiseres innen den samme tidsrammen som for CO 2 - rensingen på Kårstø. BP driver Valhall-feltet. Dette skal elektrifiseres med kraft fra land.
Med dagens kraftunderskudd må det bygges et gasskraftverk for å sikre tilstrekkelig kraftmengder til dette oljefeltet og å sikre industrien på sørvestlandet med tilstrekkelig kraft. Nå har BP en unik mulighet til å introdusere hydrogenkraftverksteknologien i Norge.
Det finnes gass syd på Jæren, og Rogass kan fint levere gass til kraftverk med mer enn nok effekt til å kunne dekke Valhalls behov. Kanskje BP i Norge bør besøke Lyse?
Dampreformering
For ikke å snakke om Statoil, som har søkt og fått konsesjon av NVE for gasskraftverket på Tjeldbergodden. Sammen med Shell planlegger de å pumpe CO 2 tilbake i Draugen og senere Heidrun for økt oljeutvinning. Med BPs hydrogenkraftverk, er renseteknologien langt enklere og allerede standard utstyr.
For det er slik at nesten all hydrogen som i dag brukes kommer fra dampreformert metan. Dessuten holder Institutt for enegiteknikk, IFE, på med å utvikle enda mer effektive dampreformere. I tillegg kan Statoil selge hydrogen i markedet, dersom dampreformeren blir stor nok.
Med andre ord; det finnes mange flere muligheter industrielt enn med den renseteknologien som det i dag brukes millioner av kroner på å utvikle.
Tiden er inne for å tenke nytt.
TU-kommentaren er skrevet av Anders J. Steensen, journalist med energi/offshore som spesialfelt.
