.jpg)
Ifølge en ny rapport fra Det Internasjonale Energibyrået, steg det energirelaterte CO2-utslippet med 1,4 prosent i 2017 – etter tre år uten stigning i utslippene. Den globale energisektoren slipper nå ut 32,5 gigatonn CO2 i året.
Rapporten anslår at de økte utslippene er et resultat av en global økonomisk vekst på 3,7 prosent, lavere priser på fossilt drivstoff og en svakere innsats i forsøkene på å optimere energieffektiviteten. Energiforbruket økte med 2,1 prosent i 2017.
De økte CO2-utslippene tilsvarer ifølge rapporten utslippene fra 170 millioner ekstra biler.
– Hvis vi skal leve opp til Parisavtalen, kan vi som globalt samfunn bare slippe ut ytterligere 750 gigatonn mer CO2. Det blir veldig vanskelig å overholde, hvis vi ikke gjør det i små porsjoner. Det er grenser for hvor lenge vi kan skyve problemet foran oss, sier professor Kathrine Richardson, som er leder av Sustainability Science Center ved Københavns Universitet.
– Jo lengre tid utslippene stiger, desto kortere tid har vi til å bringe utslippene ned igjen. Det er ikke nok at vi stopper økningen i CO2-utslipp; den skal helst ned til null, utdyper hun.
Asiatiske land skyld i størst økning
De asiatiske økonomier er ifølge rapporten skyld i to tredeler av den globale økningen. Kinas økonomi steg med nesten sju prosent, og som en følge av det også CO2-utslippene. Men Kinas CO2-utslipp økte bare med 1,7 prosent på grunn av satsninger på fornybar energi og overgang fra kull til gass i energiproduksjonen.
De andre asiatiske utviklingslandene slapp ut omkring 123 megatonn mer CO2 enn i 2016, noe som tilsvarer en økning på omkring tre prosent. Blant disse landene er Indonesia, som har økt utslippene med 4,5 prosent i forhold til 2016.
Europa har også et økende utslipp, og de steg med nesten 50 megatonn, tilsvarende en økning på 1,5 prosent. Dette skyldes ifølge Det Internasjonale Energibyrået økt bruk av olje og gass.
USA har størst reduksjon
Økningen er global, men tendensen med stigende utslipp er ikke det. For eksempel har USA fått ned utslippene, og slapp i 2017 ut 0,5 prosent mindre CO2 enn året før, tilsvarende 25 megatonn. Dette er tredje året på rad at USA har prestert å senke utslippene sine. Ifølge Det Internasjonale Energibyrået er overgang fra kull til gass antageligvis den største faktoren for de tidligere årene.
Fjorårets fall tilskrives likevel fornybar energi og et fall i energietterspørselen. Fornybar energi satte rekord og leverte 17 prosent av den totale produksjonen, mens kjernekraft fremdeles leverte 20 prosent.
Utslippene er også redusert i Storbritannia, Mexico og Japan. For eksempel har Storbritannia fått ned utslippene med 15 megatonn, tilsvarende et fall på 3,8 prosent. Dermed er de nede på et utslipp på 350 megatonn, noe som er det laveste utslippet siden 1960. Fallet skyldes hovedsakelig en overgang fra kull til fornybar energi og gass.
Utslippene av SO2 og NOx har falt jevnt siden 2011–2012. Utslippene av disse gassene var på slutten av 2016 på henholdsvis 80 prosent og 90 prosent av hva de var i 2000.
Forutsette problemer
Økningen i CO2-utslippen var forventet. World Energy Outlook-rapporten fra 2017 nevner på side 117 at CO2-utslippene ikke hadde nådd et toppunkt.
«Energi- og klimapolitikk og teknologisk utvikling er ikke tilstrekkelig for å nå en global energiovergang der CO2-utslippen topper før 2014 ... Den siste reduksjonen av CO2-utslippene i noen land vil bli utlignet av den økte stigningen i andre,» står det i rapporten.
– Stigningen er nok et uttrykk for at den globale økonomien har kommet i gang igjen – det er ikke noen overraskelse, men det er likevel svært problematisk, sier Kathrine Richardson.
Det har ikke lyktes å få ytterligere kommentarer fra Det Internasjonale Energibyrået til tross for flere henvendelser.
