Stortinget behandler i disse dagene gassmeldinga, St.meld 47 (2003-2004). Stortingets behandling kan gi grunnlaget for en rekke nye, fremtidsretta arbeidsplasser basert på en uslåelig kombinasjon av høyteknologi og bedre miljø.
Et område som spesielt har opptatt SV er CO2-injeksjon.
Stortinget har tidligere sagt at det skal være en gjennomsnittlig utvinningsgrad i feltene for olje på 50 prosent og 75 prosent for gass. Men dersom målet skal oppnås, vil dette kreve nye teknologiske løft. Teknologi for CO2-injeksjon er ett slikt løft. Ideen består i at klimagassen CO2 pumpes ned i allerede åpnede petroleumsfelt og lagres der. En slik teknologi kan bli en ny norsk eksportnæring. Det vil gi inntekter og nye norske arbeidsplasser.
CO2-injeksjon er i første rekke en metode for en betydelig reduksjon av klimautslipp. Men det er også en metode for å utvinne mer petroleum av allerede åpnede felter.
Ett område hvor det ligger spesielt til rette for utvikling og bruk av en slik teknologi er Tampen-området, som inkluderer feltene Gullfaks, Snorre, Statfjord og Visund. Statoil har allerede sett på saken, men kostnadene og usikkerhetsmomentene er store.
Paradokset er at det i dette området ligger det olje for rundt 140 milliarder kroner, samtidig som lagring av klimagasser vil bety en betydelig reduksjon av utslipp. Utvikling av teknologi for å få dette til kan også gjøre Norge til en teknologisk stormakt på dette området. Det er tre fine ting på én gang. SV kommer derfor til å foreslå at Regjeringen sørger for bedre rammebetingelser slik at økt utvinning gjennom CO2-injeksjon gjennomføres for Tampenfeltene.
Injeksjon er ingen ny teknologi, men hittil er det brukt gass eller vann. På Statfjord og Oseberg nærmer utvinningsgraden seg nå 65 prosent takket være gassinjeksjon. Kalkfeltet Ekofisk har foreløpig nådd 44 prosent - mens forventningen for 25 år siden var på bare 18 prosent. Økningen skyldes i stor grad vanninjeksjon.
Det nye er at man injiserer med klimagassen CO2. Oljedirektoratet anslår potensialet for økt utvinning knyttet til injeksjon av karbondioksid slik:
* Norskehavet: 40 - 50 mill Standard m3
* Tampenområdet: 70 - 100 mill Sm3
* Troll-Osebergområdet: 20 - 30 mill Sm3
* Sørlige Nordsjø: 90 - 150 mill Sm3
CO2-injeksjon kan bli et columbi egg for Norge. Det bidrar til arbeidsplasser, inntekter og ny teknologi.
Det er spesielt viktig fordi det er en løsning på klimautslipp. Gjennom Kyotoavtalen er Norge forpliktet til å redusere sine utslipp av klimagasser. Den 16. februar 2005 trådte avtalen i kraft. Dette er en folkerettslig forpliktende avtale, og et viktig første skritt mot målet som er å få ned klimautslippene. Siden 1990 har vi økt våre utslipp med ni prosent, mens vi har forpliktet oss til å kun øke utslippene med én prosent.
Bunnen av Nordsjøen har god plass. Forskere og miljøorganisasjonene sier dette er en god løsning, og at lagringen er sikker. På sikt kan vi kanskje ta i mot utslipp fra gasskraftverk og forurensende bedrifter fra kontinentet. Økt utvinning i allerede åpnede felt vil også kunne redusere presset for oljeleting i de sårbare områdene Lofoten og Barentshavet.
Satsing på teknologi for CO2-injeksjon er en viktig satsing for Norge og miljøets framtid.
