MILJØ Jeg husker tilbake til barndommens kristendomsundervisning og historiene om senmiddelalderens avlatshandel. Datidens svovelpredikanter forkynte botsøvelser og pinsler i skjærsilden pga. menneskelige utskeielser. Kirkens menn skjønte fort at her var det penger å tjene – og innførte avlatshandel for at rike mennesker kunne betale seg ut av den såkalte skjærsilden. Her slutter jeg den noe tendensiøse sammenligningen. CO 2-kvoter er nemlig en realitet og kom i stand som resultat av verdensnasjonenes forhandlinger i Kyoto i 1996.
Slik jeg forstår kvotesystemet, kom det i stand fordi de forskjellige land ventelig var på forskjellig nivå utslippsmessig for CO 2. Det kan være mange grunner til dette, men de viktigste er landenes levestandard, utviklingsgrad og hvor på kloden de befinner seg. Under filosofien at dersom land som ligger under streken går med på å «fryse» sitt CO 2-utslipp, vil de kunne motta penger fra land som ligger over streken for et normalt CO 2 -utslipp dersom disse «verstingene» ikke kan redusere sitt CO 2-utslipp. Hvordan dette skal følges opp i fremtiden, tror jeg ingen vet. Derimot – skal vi redusere utslippet av CO 2 til vår felles atmosfære, må vi redusere bruken av fossile energikilder eller fjerne CO 2 fra avgassene. Dette er ifølge statsminister Stoltenberg Norges «månelandingsprosjekt».
Denne sammenligningen bare understreker etter min mening hvor vanskelig dette kan bli og at kun nitid utvikling av ny teknologi kan gi oss en sikker metode. Jeg har derfor hevdet før at de som har protestert mot bygging av moderne gasskraftverk i Norge har gjort denne saken bjørnetjeneste – for en plass må vi starte.
Hvorfor jeg innledningsvis trakk paralleller til avlatshandelen, skyldes det at en del personer uttaler seg som om at ved å betale avgifter ved bruk av fossile energier så reduseres de globale CO 2-utslippene. Dette er tøv!
Disse «svovelpredikanter» som etter min mening framstår som miljøvernere, opportunistiske politikere og nå også hotellmagnater og biskoper, prøver å gi oss vanlige mennesker dårlig samvittighet når vi tar bilen og kjører en tur.
Selvsagt tror også jeg at ved å forandre vår livsførsel ved å bruke mindre fossile energier og heller bruke brensel av fornybare energibærere, vil CO 2 -utslippene reduseres en del, men det vil først monne i stor målestokk når menneskeheten behersker en teknologi som enten fjerner CO 2 eller gir oss energi uten bruk av fossile energibærere.
Jeg stoler på at nye Statoil har ressurser og ser alvorlig på denne oppgaven – vi må bare gi dem lov til å komme i gang.
Jan B.Rønhaug
