Det er framfor alt den høye prisen på gass som fører til den uventede utviklingen.
– Det har aldri vært mer lønnsomt å kjøre kullkraftverkene enn nå. Dette har skjedd etter at CO2-markedet ble innført i fjor. Det er rett og slett historisk lønnsomt å fyre med kull, sier seniorøkonom Lasse Torgersen i analyseselskapet Econ.
Torgersen følger norsk og europeisk kraftbransje tett, og er en av ekspertene norsk kraftbransje lytter til for å få innsikt i markedsforholdene i europeisk kraftbransje.
I dette intervjuet med Teknisk Ukeblad forklarer han hvilken effekt CO2-kvoteregimet får for norsk kraftbransje og for kraftbrukerne.
Dyr gass, billig kull
Årsaken til at kullkraft er så lønnsomt er at gassprisen steg kraftig på sensommeren i fjor. Samtidig har prisen på kull falt. Bakgrunnen ligger i at de verste forurenserne på kontinentet, kullkraftverkene, får tildelt gratis CO2-kvoter fra sine myndigheter.
– Vi er nå i den situasjonen at markedet har priset inn høyere pris på grunn av CO2-kvotene, men kvotene er tildelt gratis. Dermed blir den økte prisen en ren nettoinntekt for selskapene, forklarer Torgersen. – Slik det ser ut nå, er det utenkelig å konvertere fra kull til gass, påpeker han.
Intrikate markedsmekanismer ligger bak den særegne utviklingen. Hver kraftprodusent får tildelt kvoter fra sitt lands myndigheter. Kvoten gjelder fram til april 2008, og dersom de overstiger kvoten, må de kjøpe ekstra kvoter i markedet. I dag er prisen 23 euro per tonn CO2-kvote.
Henter ut høyere pris
– Siden selskapene får gratis kvoter hos myndighetene, tjener produsentene store penger. De tar høyere pris uten at produksjonskostnaden har gått opp, påpeker økonomen. – Det er en forventet bieffekt at CO2-regimet fører til høyere kraftpris. Dette var jo en del av målet med Kyoto-avtalen. Det forbausende er at europeiske politikere virker overrasket over at prisen vitterlig går opp.
Kraftselskapene har to valg: Enten å rasjonere sin egen produksjon for å fordele utslippene fram mot april 2008; eller å produsere det remmer og tøy kan holde nå som prisen er høy, og kutte ned på produksjonen hvis prisen går ned. Dersom prisen fortsetter å holde seg høy eller stiger når perioden er i ferd med å gå ut, kan de kjøpe kvoter og fortsatt selge kraft med fortjeneste.
Ingen incentiv for CO2-kutt
To nøkkelbegreper for å forstå forskjellen på kullkraft er Dark og Spark. Dark er en faktor som viser kraftprisen i markedet minus brenselkostnaden i et kullkraftverk. Spark er en faktor som viser kraftprisen minus brenselkostnadene for gasskraft. Clean Dark og Clean Spark er samme faktor korrigert for CO2-kostnader. Enkelt sagt viser en positiv Clean Dark at kullkraftverket går i overskudd. En positiv Clean Spark viser det tilsvarende for gasskraftverk.
– De første åtte månedene i 2005 var både Dark og Spark positive. Men etter sommeren skjøt Dark fart, og nå er den skyhøy. Spark har på den andre siden blitt veldig negativ på grunn av gassprisen, påpeker Torgersen. Han mener dagens priser på CO2-kvoter ikke gir noen incentiver til å kutte utslippene.
– For at det skal være lønnsomt å gå over til gasskraft i stedet for kullkraft, må prisen per tonn CO2-kvote være rundt 200 euro med gassprisene vi så i desember. I dag er den 23 euro. For at incentivet om å kutte utslipp skal ha effekt, må prisen nesten tidobles, påpeker han. Prisen på kvotene er imidlertid markedsstyrt, og det er ingenting som tyder på en dramatisk prisøkning i nær framtid.
Paradoks
– Dette er temmelig paradoksalt. Hovedmålet med å innføre CO2-kvoter er jo nettopp å konvertere kraftproduksjonen fra kull til gass, sier Lasse Torgersen.
Siden det er så lønnsomt å produsere kullkraft, vil CO2-utslippene fortsatt være høye. Dette gjør det vanskelig for produsentene å klare sine forpliktelser fram til 2008.
I utgangspunktet forventet kraftbransjen at perioden fram mot 2008 ville være et «lekemarked», hvor målet i stor grad var å forberede seg på det nye regimet som trer i kraft fra april 2008. Alvoret startet først etterpå. Ifølge Lasse Torgersen har situasjonen nå blitt snudd på hodet. Fra 2008 og framover vil de fleksible Kyoto-mekanismene tre i kraft for fullt, og kraftbransjen i Vest-Europa får tilgang på overskuddet av CO2-kvoter som finnes i østeuropeiske land.
Ustabil situasjon
– Det er et åpent spørsmål hva som skjer etter at dagens kvoteordning går ut i april 2008, sier Torgersen.
– Hva er din spådom for kraftprisen om to år?
– Hvis det blir kaldt og stor etterspørsel etter kraft, samtidig som produsentene ikke har flere kvoter igjen, kan situasjonen bli ustabil. Det er ikke godt å si hva som skjer i et slikt scenario, svarer økonomen.– Det som er temmelig sikkert, er at prisene i så fall vil bli høye.
