Det er i utgangspunktet helt riktig som Maartmann-Moe påpeker, at CO 2 bare absorberer et smalt spektrum av varmestrålingen fra jorda, og at strålingen innenfor dette spektret allerede blir absorbert til praktisk talt 100 prosent med den CO 2-mengden som allerede er til stede i atmosfæren. Derfor mener han at mer CO 2 ikke vil skape mer drivhuseffekt.
Det er her innsenderen overser et hovedpoeng: Jordens atmosfære er mer enn 1000 km. tykk. Den er selvsagt tettest nederst og tynnes raskt ut oppover i høyden. Det som påvirker klimaet, er hvor i atmosfæren varmestrålingen fra jorda blir absorbert. Jo mer CO 2 det er i lufta, desto mer av varmestrålingen innenfor det nevnte spektret vil bli absorbert i de nederste luftlagene og bidra til å varme opp luften her. Og desto mindre stråling vil nå opp i høyere luftlag. Effekten av dette blir at vi får varmere luft nær bakken, mens det blir kaldere i høyere luftlag.
Det er nettopp dette forholdet som FNs klimapanel påpeker. Atmosfæren er i balanse når temperaturen synker adiabatisk med trykket oppover i luftlagene. Nå er det aldri slik balanse, det er det som gir vekslende vær med høytrykk og lavtrykk. Med relativt varmere (og fuktigere) luft nær bakken og relativt kaldere luft lengre oppe, vil ubalansen i atmosfæren øke. Det betyr mer ustabile værforhold, med kraftigere lavtrykk, sterkere stormer og mer voldsomme regnskyll. Det er dette klimapanelet spår vil bli resultatet når CO 2-innholdet i atmosfæren øker. Varmere og voldsommere vær, og dessuten bl.a. nedsmelting av isbreer med stigende havnivå som resultat.
Det er også riktig som Maartmann-Moe sier i sitt innlegg, at vanndamp har mye sterkere klimaeffekter enn CO 2 (og metan og andre drivhusgasser). Dette kompliserer utvilsomt bildet. Det er vesentlige vekselvirkninger mellom havtemperaturen og klimaet. Varmere forhold gir økt avdamping. Vanndamp i form av luftfuktighet, av dis, av tåke, av lave eller høye skyer har forskjellige innvirkninger på strålingen inn og ut – noe forsterker drivhuseffekten og noe motvirker den. Det gjør klimamodellene usikre, og gjør at spennet i konsekvensanalysene blir stort. Men FNs klimapanel og de fleste forskere er enige om at noe er på gang, og at vårt utslipp av CO 2 og andre drivhusgasser til atmosfæren er en bakenforliggende drivkraft som nødvendigvis påvirker klimaet, alle andre forhold tatt i betraktning. Utviklingen vil fortsette til vi gjør noe med saken.
Ole K. Bøckman
Pensjonert overingeniør
