Konkraft-rapport nummer 5, "Petroleumsnæringen og klimaspørsmål" ble presentert for olje og energiminister Terje Riis – Johansen i dag.
Selv om klimautslippene kommer til å bli halvert, skriver næringen at den vil foreta årlige gjennomgang av CO 2-utslippene og utvikle tiltak på mellom tre og fem års basis.
Mange tiltak
Petroleumsnæringen har identifisert rundt 40 tiltak som kan bidra til å redusere klimagassutslippene med 800.000 tonn årlig innen 2013.
Det kan gjøres ved energieffektivisering pluss å redusere faklingen ytterligere.
Andre tiltak som næringen foreslår er å delelektrifisere anlegg som skal bygges om eller bygges ut, samt å realisere CO 2-fangst og lagring fra Mongstad.
Konkraft-rapporten anslår at bidraget kan komme opp i 5,5 millioner tonn CO 2 i reduserte utslipp på årsbasis . Det tilsvarer 10 prosent av Norges samlede CO 2-utslipp.
90 milliarder kroner
For å kunne nå 5,5 millioner tonn i reduserte utslipp, har Konkraft beregnet kostnadene til å beløpe seg til å ligge mellom 70 og 90 milliarder kroner.
Dette gir en kvotekostnad på mellom 12.700 kroner og 16.400 kroner i investeringer. I tillegg kommer driftskostnader. Dagens kvoter er på cirka 10 prosent av dette nivået.
Tiltakskostnaden vil i det store og hele dekkes av norske skattebetalere gjennom reduserte skatteinntekter, 78 prosent av overskudd, pluss eierandelene i SDØE.
Mange er gjennomført
Tiltakene som er vurderte er elektrifisering av nye felt og fangst og lagring av CO 2, CCS.
Allerede i dag er en rekke av de nye feltene som er foreslått, under utbygging, under ombygging eller i drift, elektrifisert. Det er Valhall, Troll, Ormen Lange, Gjøa, og Goliat.
Sleipner har hatt rensing av CO 2 fra gassen og deponering i Utsira-reservoaret i 11 år. Snøhvit har CCS fra gassen, men ikke fra kraftproduksjonen.
StatoilHydro vurderer å inkludere kraftproduksjonen dersom de skal bygge ut fase to av prosjektet på Melkøya.
Rapporten beskriver at det er viktig å vurdere elektrifisering i forbindelse med store revisjoner av felt.
En forutsetning for å kunne elektrifisere er at det finne tilstrekkelig med tilgjengelig kraft og kapasitet i nettet i det aktuelle området.
Redusert med 4,5 millioner tonn
I 1991 innførte regjeringen Stoltenberg en CO 2-avgift på rundt 300 kroner tonnet. Dette medførte raskt en rekke tiltak for å redusere CO 2-utslippene på sokkelen.
Totalt regner næringen med at de har redusert utslippene med 40 millioner tonn siden 1991. Halvparten av reduksjonen kommer av redusert fakling og energieffektiviseringstiltak.
30 prosent kommer fra lagrings av CO 2 på Sleipner, mens 20 prosent kommer fra elektrifisering på Kollsnes og Troll A samt oppstartsfasen av Ormen Lange.
Næringen anslår at den samlede reduksjonen CO 2-utslipp i løpet av innretningenes levetid er på 130 millioner tonn, mens den årlige effekten er på cirka 4,5 millioner tonn.
Mer lønnsomt på andre sektorer
Konkraftrapporten foreslår at innsatsen for å redusere CO 2-utslippene brukes der hvor de er mest lønnsomme. Dagens renseteknologi for CO 2 er kostbar og er lite energieffektiv.
De allerede høye CO 2-avgiftene som har vært på norsk sokkel har gitt gode resultater med betydelige reduksjon av utslippene.
Som følge av dette foreslår Konkraft at CO 2-avgiftene på sokkelen øremerkes et fond som skal støtte klimatiltak i andre sektorer hvor pengene kan brukes bedre.
Dette er etter modell fra NO x-fondet som har vist seg som et meget god tiltak for å redusere utslippene av NO x.
