NYHETSBREV

Comeback for økt industriproduksjon i Espen Askeladdens rike

Fra 1945 og frem til rundt 1980 var etablering av ny og mer industriproduksjon i Norge viktig for regjering, storting, landets kommuner, investorene og mest av alt landets befolkning. Så fikk vi olja og stadig flere økonomer.

Arne Eggen
11. juli 2015 - 13:21

Olje & gass aktivitetene med store avkastninger tok oppmerksomheten samtidig med at ideen om at det var bedre å etablere industriproduksjon i lavkostland ble unnfanget.

Flyttet ut

Vi kjenner alle fortsettelsen. Det ble riktignok også i denne perioden videreutviklet noe norsk industriproduksjon basert på stedlig fortrinn som rimelig norsk elkraft, tilgang på råvarer som fisk og skog og noen kreative og faglig sterke miljøer som på Kongsberg og Raufoss. Resten av landet fokusert på hvordan få sin del av olja. De øvrige snakket mest om til hvilken del av verden norsk industriproduksjon skulle flyttes. En annen idé som ble dyrket, ofte av våre valgte politikere var at i fremtiden skulle vi primært leve av tjenesteleveranser. Vi hadde alt klart og på stell.

Reduserte oljepriser og forsterket fokus på mer miljø og bærekraftig utvikling er i økende grad vår nye hverdag og utfordring. Inntektsgrunnlaget for Norge er blitt mer usikkert.

Vi har imidlertid handlingsrom – med fortsatt gode inntekter fra oljeindustrien – med noen inntekter fra den øvrige industrien og penger på bok. Dette handlingsrommet må vi som nasjon bruke på bærekraftige løsninger. Bærekraftig løsninger innebærer at de er lønnsomme og miljøvennlige.

Elektrolyseceller hos Hydro Aluminium, Karmøy. Det er til sammen 288 celler i fabrikken. Denne hallen er om lag 800 meter lang.Eldre styringssystem fra 1982 ble skiftet ut med moderne pls-anlegg i 2014 - 2015, levert av Goodtech Projects & Services
Elektrolyseceller hos Hydro Aluminium, Karmøy. Det er til sammen 288 celler i fabrikken. Denne hallen er om lag 800 meter lang.Eldre styringssystem fra 1982 ble skiftet ut med moderne pls-anlegg i 2014 - 2015, levert av Goodtech Projects & Services

Norsk kompetanse

Norge har en del naturgitte fordeler – ren og rimelig vannkraft – vi har råstoffer og direkte nærhet til havet. Over tid har vårt kunnskapsrike folk, anført av Espen Askeladd lært seg mye om metaller, etter hvert om kompositter, om fisk, om elproduksjon og distribusjon, om å utvikle teknologi til gitte oppgaver, om høyt automatisert og effektiv produksjon og mer. De samme menneskene har også lært seg hvordan de skal samarbeide for raskt å kunne oppnå kontinuerlig forbedring som er en forutsetning for suksess. Suksess i industriproduksjon innebærer at du er litt bedre enn dine konkurrenter.

Hva skal vi så satse på videre? Svarene må bli flere. Dette for å unngå for stor avhengighet av en eller to bransjers suksess.

Les: Setter verdensrekord med nytt styringssystem

trenger investorer

I tillegg til nåværende oljeindustri tenker vi at våre større industrigrener i tiden fremover vil være:

  • Elektrokjemi eller bedre uttrykt Kraftforedlende industri
  • Et høyt automatisert Havbruk
  • En høyt automatisert Næringsmiddelindustri basert på norske fortrinn – gode råvarer – kunnskap og markedsinnsikt
  • En høyt automatisert Vareproduksjon av produkter basert på nye materialer, nye produksjonsmetoder og i tett dialog med kundene.

Hvem skal satse? Vel …, sparepengene mine rekker ikke langt. Kompetanse å bygge videre på finnes over det ganske land. I Eggemoen Aviation and Technology Park, på Kongsberg, på Raufoss og i mange andre kompetansemiljøer.

Kompetanse alene bygger imidlertid ikke ny norsk industriproduksjon. Bedriftene trenger investorer. Mon tro om Espen Askeladd har en rik onkel? Svaret følger i årene fremover.

Les også: Statsråden vil ha fart på oppdrett. Åpner for ny type innovasjonsløyver.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.