Snart kan havvindmøller bli montert på betongsøyler som hviler på bunnen. Det tror i hvert fall de tre selskapene AF Gruppen, Dr. techn. Olav Olsen og Lyse Produksjon AS. Sammen har de dannet selskapet Vici Ventus. Det skal bygge og levere bunnfaste betongfundamenter for vindmøller til havs.
Unngår løftefartøyer
Tanken er å tilpasse teknikken brukt da Condeep-plattformene til Nordsjøen ble bygget. I en tørrdokk eller på en flytende lekter vil selskapet støpe den nedre del av fundamentet, sjøsette det og så støpe resten av den hule betongsøylen og montere vindmøllen. Deretter kan den komplette havturbinen slepes til havs og senkes ned på bunnen.
– Hovedideen er å unngå bruk av tungløftefartøyer, det gir større forutsigbarhet, sier Robert Haugen, konserndirektør i AF Gruppen. Med denne prosedyren blir monteringen enklere og ikke så utsatt for forsinkelser og vanskeligheter under dårlig vær.
– Det er absolutt grunnlag for å danne en industri. Det kan bli en kostnadsfaktor på 1:3 for masseproduksjon sammenlignet med å bygge ”one-off” . Her er det mye å tjene, sier Trond Landbø hos Dr. techn. Olav Olsen.
På havbunnen skal den fundamenteres ved at den ballasteres og står i kraft av egen tyngde. Stålfundamenter er lettere og må typisk fundamenteres med peler ned i bunnen.
Serieproduksjon
Mens alle oljeplattformene har blitt bygget som separate prosjekter vil Vici Ventus starte serieproduksjon.
– Vi håper å kunne starte produksjonen av et demonstrasjons understell i løpet av første halvår 2010, sier Pål Egil Rønn, konsernsjef i AF Gruppen. Det pågår nå forhandlinger med en gruppe norske kraftleverandører, men ingen vil foreløpig røpe hvilke selskaper som er involvert eller hvor langt forhandlingene er kommet.
Det patentsøkte konseptet har vakt internasjonal oppmerksomhet, representanter for Vici Ventus har allerede vært i kontakt med mulige kunder i både UK, USA, Kina og Thailand uten at det er avtalt bygging foreløpig.
Vårt konsept egner seg spesielt godt for forholdene i Nordsjøen, sier Landbø.
– Det kreves smult farvann og tilstrekkelig vanndyp under bygging og da er norske fjorder perfekte.
Men også tror de tre selskapene at markedet er stort nok for ulike fundamentløsninger.
– En typisk vindpark består av 100 til 200 møller. Vi vil ha lønnsomhet fra første park, mener Landbø. Han ser for seg at hovedmarkedet i første omgang vil være i Storbritannia og Tyskland. – For vindparker utenfor Nordsjøen vil sannsynligvis betongfundamentene bygges utenfor Norge.
Tåler mye
– For plattformer til olje og gass er nok forholdet mellom betong og stål mindre enn 1 til 9 i antall, jeg tror nok det vil bli noe lignende for vindmøller, kanskje fordeling 20/80. Men det er mer enn nok med tanke på hvor mange vindparker som vil bli bygget, sier Landbø.
Haugen og Rønn peker også på at når betongskaftene først står der så vil de holde i godt over 100 år. – Forspent betong er ikke utsatt for utmatting slik stål er og vinden påfører konstruksjonen krefter som kan gi store utmattingspåkjenninger for stålfundamenter.
Landbø er enig.
– Og fundamentene bryr seg ikke om turbinene veier 200 eller 400 tonn når de først står der. Derfor kan turbinene skiftes etter hvert som de blir utslitt eller det kommer kraftigere turbiner på markedet. Slik sett behøver ikke framtidens turbiner på 10 eller 15 megawatt by på problemer.
