Alle forhold omkring produktet må kunne dokumenteres – som hvor det er hentet, hvordan det er bearbeidet og hva som er tilsatt. Flere forskningsprosjekt om sporbarhet i fiskeprodukter er i gang, og noen av dem ble drøftet på konferansen World FishTech 2000 i Trondheim i august.
EU-krav i 2002
Kommersialisering av system for sporbarhet ved bedriften Superior Systems ble også presentert på konferansen.
Et incitament for slike prosjekt er et nytt EU-direktiv, som fra 1. januar 2002 krever attest på om fiskeprodukter stammer fra oppdretts- eller villfisk. Fiskeriene må dokumentere hvor fangsten er hentet. Vanlige forbrukere er likevel den største pressgruppen. Hvis rykter spres om giftig mat blant kjøpesterke kunder, er leverandørene ille ute.
– Trenden er at forbrukerne ønsker mer og mer informasjon om maten de kjøper. Dersom noe er galt ved et produkt, forlanger kundene å få vite nøyaktig hvor årsaken ligger, sier Torger Børresen fra Det danske institutt for fiskeriforskning. Flere metoder benyttes i arbeidet med å utvikle sporbarhet i fiskeprodukter. Børresen nevner DNA-testing og biomarkører som aktuelle teknikker.
NMR-teknikk
Ved Sintef Fiskeri og havbruk, som sto bak konferansen World Fishtech 2000, drives sporbarhetsforskning basert på 2H og 13C NMR spektroskopi (Nuclear Magnetic Resonance spectroscopy). Metoden er tidligere benyttet til å avsløre juks i helseprodukter og ulovlig tilsetting i vin. Forsker Marit Aursand forteller at 2H og 13C NMR kan skille mellom vill- og oppdrettslaks, mellom norsk og skotsk laks og mellom ulike fiskearter.
I et stort EU-prosjekt, Tracefish, skal bedrifter og forskere bli enige om et papirløst system der alle relevante opplysninger følger produktene elektronisk. Tracefish koordineres av Fiskeriforskning i Tromsø.
Internett er en forutsetning for å utvikle sporbarhet uten store kostnader. Dokumentasjon fra yngel til kjøledisk når det gjelder oppdrett, eller fra fangstfelt til forbruker når det gjelder fiskeri, skal ligge i databaser og hentes frem ved behov.
Matfakta på WAP
Bedriften Superior Systems AS, med hovedkontor i Trondheim, har allerede levert programvare for sporing til de første oppdrettsselskapene. Flere av dem melder at systemet har styrket bedriftens konkurranseevne. Olav Jamtøy, daglig leder i Superior System, kaller dette for fiskens CV. Han mener den samme form for sporbarhet kan innføres også for villfisk.
– Matinnkjøp skal bli enklere for forbrukeren. Når du står i butikken og lurer på hva du skal ha til middag, kan du ta opp et produkt og finne en kode på etiketten. Denne koden taster du inn på en Internett-terminal eller Wap-telefon, og sekundet etter får du alle vitale opplysninger om produktet.
Informasjon om fiskeprodukter i de ulike leddene fins der allerede. Utfordringen er å få partene til å samarbeide. – Kostnaden er lav. En av våre kunder brukte 30.000 kroner på et sporbarhetssystem for 1000 tonn fisk. Investeringen var inntjent allerede ved første høsting, sier Jamtøy.
