Levanger: En stor kran beveger seg gjennom fabrikkhallen på Ritek i Levanger. Under står seks kampvogner snart er klare for levering.
– Jeg tror ikke det er noen andre i Norge som bygger vogner fra scratch slik som oss. Når de er ferdig bygd her skal de holde i 20 år framover, sier prosjektleder Morten Minsaas i Ritek.
Forsvaret kjøpte opprinnelig 104 CV90-vogner på midten av 1990-tallet. I Levanger i Nord-Trøndelag har nå 32 av disse blitt gjenoppbygd del for del.
Vognene er en del av kampvognprosjektet til Forsvaret og regnes som Hærens største investering noen gang.
Ritek er som en bilfabrikk for tanks. Her bygges alt fra bunnen med nye deler. Da Teknisk Ukeblad var hos Ritek i begynnelsen av februar, ble de siste av 32 vognene satt sammen. Hva som venter av nye oppdrag er usikkert, men ambisjonene er klare.
– Vi er betinget optimister på fremtiden. Vi har opparbeidet oss en unik kompetanse på dette området, sier forretningsutvikler i Ritek, Pål Hofstad.
- Se 360-videoen: Slik er det å sitte på kanonen til Norges nye kampvogn
Satset da Forsvaret forsvant
Kunnskapen om militære kjøretøy sitter på mange måter igjen i veggene på Ritek. Helt fram til 2002 var verkstedet tilknyttet Forsvaret. Dette var én av tre hovedverksted for hæren. Så kom forsvars-nedleggelsene både i Steinkjer og på Værnes, og behovet for et militært verksted var ikke lenger til stede.
Oppdraget med å bygge opp CV 90-kampvognene har for eksempel en verdi på rundt 350 millioner kroner. Vognene bygges på oppdrag fra svenske BAE Systems Hägglunds. Så raskt kampvognene er klare og testet, leveres de til Forsvaret her hjemme.
Kontrakten som gjelder BAE Systems Hägglunds har en verdi på cirka 6,4 milliarder norske kroner. Flere av de ansatte var imidlertid interesserte i å fortsette. I januar 2003 ble det derfor startet et sivilt verksted, med bare sju ansatte. I dag er det 42. Selv om verkstedet er godkjent for alle typer kjøretøy, er en stor del av oppdragene forsvarsrelaterte.
- Bakgrunn: Her starter Hærens største prosjekt
En vogn, 3000 deler
Ritek disponerer et verksted på hele 3200 kvadratmeter. Det har 12 verkstedløp, noe som betyr at 12 kjøretøy kan repareres samtidig. I fjor var nesten 90 prosent av kjøretøyene som rullet inn i hallene militære. Antallet varierer imidlertid fra år til år.
– Målet vårt er å ha en like stor andel militære og sivile oppdrag. I år kommer vi til å ha nesten 60 prosent militære oppdrag, sier Minsaas.
I grønne plastkasser i verkstedhallen ligger delene som skal bli de ferdige vognene. Totalt består en vogn av rundt 3000 deler.
– 200 kasser med deler blir til en vogn. Det er nesten som lego, sier Minsaas.
.png){kind=logo}
Rundt 500 av delene hentes fra de originale kjøretøyene. De andre delene er nye og kommer blant annet fra norske leverandører.
Med unntak av tårnene på vognene, som demonteres og sendes til bedriften CHS Nor, har alle kampvognene blitt plukket fra hverandre del for del og deretter satt sammen igjen kombinert med nytt teknologisk utstyr på Ritek. Det heldigitale utstyret gjør at vognene kan kommunisere bedre og dermed få en bedre kampevne.
Prosjektleder Morten Minsaas sier at hver vogn inneholder rundt en mil med ledninger. Det sier seg selv at det krever mye kunnskap å få alt rett.
Kjørekomforten og beskyttelsen til de som opererer kampvognene er også forbedret. Alle vognene er blant blitt utstyrt med gummibelter.
- 6 meter høy mast: Gir CV90-styrken full oversikt over kampbildet
Kjører ti mil
Ritek har bygd tre ulike versjoner av CV 90. En multirollevogn, en stingvogn med mineplog eller minerulle. To treningsvogner er også bygget.
Multivognene kan innredes forskjellig, blant annet med bombekaster, personellavdeling eller lasteavdeling. Ifølge Minsaas er det lett å endre fra én konfigurasjon til en annen. Hver vogn tar omtrent 2000 timer å bygge og teste.
– Når de er ferdig bygd tar vi de med ut på testing på småveiene i nærheten. Vi kjører ti mil med hver vogn. Vi tester alt, unntatt å skyte, sier Minsaas.
Testkjøring skjer ukentlig med god merking og egen følgebil. Kampvognene tar mye plass i bredden og er ingen spøk å møte.
- Les også: Her er nye CV90 i aksjon
350 millioner
Industrisamarbeidet med BAE Systems Hägglunds har vært en bærebjelke for driften av Ritek siden 2013. For Ritek sin del har oppdraget en verdi på rundt 350 millioner kroner.
Alle investeringer over 50 millioner kroner som er gjort med Forsvaret utløser også en pliktig investering med tilsvarende sum i Norge. Denne ordningen kalles også gjenkjøp, og er et næringspolitisk virkemiddel som brukes for å sikre og øke norsk industris tilgang til utenlandske forsvarsrelaterte markeder. Den bidrar også til å styrke industriens kompetanse, kapasitet og markedsmuligheter.
– Med det arbeidet vi har gjort så mener jeg vi er godt posisjonert for videre industrisamarbeid. Vi har også en strategi på at vi skal satse sterkere på Forsvaret fremover, sier forretningsutvikler Pål Hofstad.
Se også: Her sprenges en norsk panservogn
- En fantastisk reise
Mathias Ingelsson, sjef for ekstern produksjon og industrisamarbeid i BAE Systems Hägglunds, håper det gode samarbeidet med Ritek vil fortsette. Han mener kampvogn-arbeidet har løftet levangerbedriften opp på et helt annet nivå enn hva som var tilfelle i tiden før kontrakten ble signert i 2013.
– Vi har hatt en en fantastisk reise fra 2013 til i dag med tanke på kompetanse innen avansert supply chain- og innkjøpskompetanse knyttet til konfigurasjonsstyring og krevende logistikk, sier han.
Ingelsson trekker også frem evnen til å produsere et avansert våpensystem fra scratch og fram til sluttkontroll, samt det gode samarbeidet om investeringer i anlegget. Dette har ført til økt kapasitet og konkurransekraft. Han sier det er stor sannsynlighet for at de vil bruke Ritek på kommende prosjekter.
Øvelser og hovedflystasjon
Levanger-bedriften håper også å spille en rolle i kommende Nato-øvelser. Neste år arrangeres storøvelsen Trident Juncture, en øvelse som som skal være omtrent dobbelt så stor som fjorårets Cold Response. Ritek satser også at de vil få kontrakter med Forsvaret i forbindelse med den nye hovedflystasjonen på Ørlandet.
– Det er en del tungt bakkeutstyr som medfølger. Her er vi interessert i å ta en rolle om det er behov, sier Minsaas.
Kjører med aggregat: Denne elbilen har kjørt fra Paris til Drammen
