Dagros har fått fast bås i Cyberspace. Nå lever og melker'em for sjokoladeprodusentene som menneskene i filmen The Matrix: Under full dataovervåking og med fullautomatiserte prosesser.
Flere og flere bønder slår sammen besetningene sine i et fellesfjøs, og mange investerer i melkeroboter og automatiske fôringssystemer.
Fordelene er åpenbare. Bonden slipper å stå opp grytidlig og avslutte arbeidsdagen sent hver dag.
Arbeidstiden blir normalisert. Det blir dermed mer tid til familieliv. Nå kan bonden være med ungene på ting om ettermiddagen uten å ose fjøslukt.
Jo større, desto billigere
Ved at bøndene slår seg sammen, blir det både bedre arbeidskapasitet og billigere drift.
Fjøset på Tomb videregående skole og landbruksstudier er et av Norges mest moderne. Her er det avanserte tekniske innretninger med både automatisk melking (melkerobot – Automatic Milking System – AMS) og et automatisk fullfôringssystem.
– Her har vi plass til 60 kyr. Totalt sett har fjøset Norges mest moderne teknologi i sitt slag fordi både melkingen og fôringen er automatisert. Vi startet denne fjøsdriften i 2003, og det har kostet 12 millioner kroner. Selve melkeroboten koster ca. 1,3 millioner kroner, sier rektor Astrid Langmoen Olsen.
Helsegevinst
Fordelene med et fjøs av denne typen er også at røkteren får mindre trøbbel med helsen. Rygg, armer og knær blir spart for mange belastninger.
– Sett fra dyrenes synspunkt, merker vi også at de trives mye bedre. De spiser, sover og rusler rundt i fjøset som det passer dem. Dette gjør dem mer harmoniske, og det blir mye lettere å håndtere dem enn når de står i et båsfjøs, sier Langmoen Olsen.
Hun forteller at melkeproduksjonen dessuten blir høyere med melkerobot. Dette skyldes at kyrne blir melket oftere enn når bonden må melke dem manuelt.
– I gjennomsnitt blir kua hos oss melket tett opptil tre ganger i døgnet, manuelt melkes ei ku bare to ganger – morgen og kveld. Dette øker melkeproduksjonen med inntil 10 prosent fordi jurene produserer mer når de blir tømt oftere.
Kua guides
Fjøset på Tomb er bygd opp med såkalt guidet trafikk. Det betyr at kyrne har en avdeling hvor de kan ligge/hvile og en avdeling hvor de kan ete.
– Disse avdelingene er sperret med enveisgrinder og en datastyrt port. Denne porten gjør det mulig å la kyr med kort tid siden forrige melking komme rett til fôrbrettet, sier lærer i husdyrhold og bygningsteknikk ved Tomb videregående skole, Rolf Øyvind Thune.
Kua er merket med en brikke i et bånd rundt halsen som identifiserer henne. På den måten «kommuniserer» hun med den datastyrte porten i melkeroboten. Er hun klarert for melking, slipper hun gjennom porten. Hvis ikke, blir kua guidet forbi.
Hun kan gå fritt omkring i fjøset eller bli guidet til fôrbrettet dersom det er tid for mat.
