Åtte år har gått siden 8000 gikk i fakkeltog for gass til Grenland. Mye har skjedd siden den gang.
Potensielle gasskunder har kommet til og falt fra. Nå står og faller det såkalte Grenrøret på at Yara og Statoil kommer fram til en gassavtale.
– 1. mai er absolutt siste frist, da har partene hatt lang nok tid. Gassco vil ikke anbefale Skanled uten at det har kommet på plass gassavtaler, sier direktør i Gassco, Thor Otto Lohne.
– Antiklimaks
I Herøya Industripark er engasjementet fortsatt til stede.
Spent venter Tom Bøckmann i Telemark Gassforum, seniorrådgiver Rolf Hage i Skagerak Kraft AS og Thor Oscar Bolstad, visepresident i Herøya Industri Park på resultatene fra forhandlingene mellom de to partene.
– Det vil være et antiklimaks, hvis ikke Skanled skal innom Norge, mener Hage i Skagerak Kraft AS, som er inne på eiersiden i Skanled.
Omstridt prosjekt
De siste månedene har det stormet rundt gassrørsystemet.
Flere norske energiselskaper har trukket seg ut av prosjektet, og flere økonomer og akademikere har satt spørsmålstegn ved prosjektets lønnsomhet.
Etter at Inoes ble rammet av finanskrisen og måtte trekke seg ut av prosjektet, er Yara den eneste gjenværende kunden.
I et brev til regjeringen har Yara skrevet at så langt har det ikke vært mulig å få etablert kommersielle gassavtaler i Norge på samme måte som Yara oppnår på kontinentet.
– Vi har ikke fått de betingelser for kjøp av gass som vi har hos StatoilHydro i Seebrügge i Tyskland. Vi kjøper norsk gass til lavere pris i Tyskland enn StatoilHydro er villig til å selge gassen i Norge for, sier konsernsjef i Yara, Jørgen Ole Haslestad til Teknisk Ukeblad.
– Hvorfor er det slik?
– Du må snakke med StatoilHydro om hvorfor ikke de kan selge sin gass i Norge til samme pris som vi kjøper den for i Seebrügge. Ett argument har vært at det ikke er bygget opp et infrastrukturnettverk i Norge. Men nå er forholdene lagt til rette for et gassrør, og da er spørsmålet hvorfor ikke gassen kan leveres til samme pris som i Tyskland. Vi har ikke vært i stand til å komme til enighet, sier han.
Grenrør kan bli utsatt
Dette var også årsaken til at styringsgruppen for Skanled har utsatt innlevering av plan for anlegg og drift (PAD) til 1. mai. Opprinnelig plan var 1. april.
– Vi kan ende opp med et Skanled uten en rørledning til Grenland. De andre lokale aktørene er sannsynligvis for små til å rettferdiggjøre et rør til Grenland, sier Hage, som understreker at de andre Skanled-eierne neppe er innstilt på å subsidiere et rør til Grenland.
– Skanled-eierne må da vurdere om hovedrøret skal forberedes for et fremtidig Grenrør.
– Hva er prisen på Grenrøret?
– Det vil koste i overkant av en halv milliard kroner, og det kan være noe å spare på å gjøre det i samme slengen som hovedrøret.
Motvillig gasselger
Tom Bøckmann i Telemark Gassforum er kritisk til Statoils holdning til prosjektet.
– Det er uheldig at Statoil, som er i en monopolsituasjon, har vært motstander av prosjektet helt fra starten av. Samtidig sitter de med nøkkelen til hele prosjektet. Det er beklagelig.
Adm. direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, har jobbet med gassrørledning til Grenland siden 2001. Han vil ikke kritisere Statoil, men opplever også at mange er skeptiske.
– Det er generelt stor skepsis i olje- og gasselskapene til å bygge rørledning til Grenland, sier Lier-Hansen, som synes det er rart at Yara må betale en høyere pris for gassen her hjemme enn på kontinentet.
– Men det kan være at Statoil også har rett og årsaken til prisforskjellene ligger hos de nasjonale distributørene. Men det virker rart. Det logiske ville jo være at det skulle være dyrere å kjøpe gass på kontinentet enn gass fra den norske sokkelen.
Gass vil øke attraktiviteten
Stein Lier-Hansen tror ikke at prosjektet vil bli samfunnsmessig ulønnsomt.
– Først må man bygge vei, så kommer aktiviteten. Hvis en region får tilgang til gass, vil bruken av gass øke, sier han.
Dette bekrefter Thor Oscar Bolstad, visepresident i Herøya Industri Park.
– Vi har fått henvendelser fra flere selskaper som vil etablere seg i området hvis det kommer gass hit. Vi er i dialog med flere mulige selskaper. Har du først fått gass og infrastruktur, har kundene lettere for å komme. Gass vil øke attraksjonen til regionen.
– Uakseptabelt
Også LO er svært engasjert i saken, forsikrer LO-sjef Roar Flåthen.
– Det er uakseptabelt hvis vi ikke skal få til dette nå. Da skorter det mer på viljen enn på evnen, mener LO-sjefen, som fortsatt er optimistisk.
– Dette skal vi få til. Det er ingen vits å bygge rør, hvis vi ikke får til leveranser av gass. Alle har et ansvar for å dra dette i land. Det er viktig at Statoil bidrar med sikre gassleveranser til konkurransedyktige priser.
Politisk press
Også olje- og energiminister Terje Riis-Johansen er for Grenrøret. Han har vært klar på at regjeringen ønsker fortgang i prosjektet.
– Vi er i økonomiske nedgangstider. Skanled er viktig for sysselsetting og verdiskaping i Norge. Regjeringen følger derfor prosjektet tett, har ministeren uttalt. Regjeringen har sørget for at staten – gjennom Petoro – har overtatt 25 prosent av eierandelene i prosjektet.
Europeisk interesse
Mens stadig flere har vært kritisk til Skanled-prosjektet her til lands, har stemningen vært en helt annen på kontinentet. I mars kom det nederlandske gasstransportselskapet Gasunie inn i prosjektet, og for ikke lenge siden ble EUs toppledere enige om en pakke som i stor grad sikrer 1,3 milliarder kroner til Skanled.
– Stadig flere ser på Skanled som det neste norske røret. I Europa ser man verdien av bedre leveringssikkerhet og mer konkurranse i markedet, sier energirådgiver Karen Sund i Sund Energy.
Det samme inntrykket har Rolf Hage. Han opplever at den polske interessen for å kjøpe gass er stor.
– Volumet til Norge og Sverige er ikke lenger avgjørende for økonomien i røret. Bl.a. er polakkene klare for å ta over volumer, hvis de får. De ønsker å gjøre seg mer uavhengige av russisk gass.
– Skanled vil gå videre
Totalt har gassrørledningen et volum på 18,7 millioner kubikkmeter gass i døgnet. I dag er 17–18 millioner kubikkmeter fylt opp.
– En vesentlig del av dette er reservert til leveranser til Danmark og Polen. Da er det viktig at også disse aktørene får tak i gass. En del av Skanled-eierne har imidlertid egen gass, som de ønsker å frakte, forteller Hage, som er klar på at Skanled-prosjektet ikke står og faller med at Yara og Statoil får til en avtale.
– Skanled vil gå videre. Sannsynligvis, sier Hage, som understreker at det selvsagt vil forplante seg negativt til hele prosjektet hvis det blir uten norsk deltakelse.
– Da vil prosjektet miste momentum og prioritet for norske myndigheter og politikere, og videreføringen vil være avhengig av at de utenlandske aktørene.
Direktør i Gassco, Thor Otto Lohne vil ikke spekulere i om Skanled kan bli et rent eksportrør.
– For dumt
– Det blir for dumt hvis Skanled ikke skal innom Norge. Det håper jeg ikke blir resultatet, sier Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som oppfordrer begge partene til å strekke seg.
– Det er helt avgjørende for Grenrøret at Yara og Statoil finner fram til en løsning. Det er nok av europeiske aktører som er interessert i å få på plass Skanled, og jeg er sikker på at det i historisk sammenheng vil bli sett på som et sunt og økonomisk rør.
– Bedre at polakkene får denProfessor Steinar Strøm mener at det vil være lurt hvis det ikke kommer en gassrørledning til Grenland.
– Hvis det ikke er kjøpere som er villig til å betale det selger vil ha, bør vi heller selge gassen direkte til kontinentet. Det er det som lønner seg for landet, sier økonomiprofessoren.
– Har du tro på Skanled som et rent eksportrør?
– Det har jeg mer tro på. Det ville vært raskere og billigere å frakte gassen rett til Danmark. I stedet for at det skal innom Grenland, sier Strøm.
Han setter spørsmålstegn ved at Norge som i andre sammenhenger er så opptatt av oppfylle klimamål skal bruke naturgassen innenlands.
– Europa trenger gassen mye mer enn det vi gjør. Spesielt Polen, som reduserer utslippene betydelig ved å erstatte kullkraftverk med naturgass.
Strøm understreker at det ikke er noe skam å være råvareleverandør hvis det er det som lønner seg for landet.
– Vi har mer enn nok å bruke arbeidskraften vår på i Norge. Det gjelder også ingeniører.
– Selger ikke gass billig til noen– Vi selger til markedspriser. Og det er den eneste linjen vi kan holde over tid, sier Helge Lund, konsernsjef i Statoil.
Han vil ikke kommentere forhandlingene med Yara.
– Nei, jeg kan ikke si annet enn at vi er i dialog med potensielle kunder, og jeg vil aldri kommentere direkte på enkeltforhandlinger som vi har eller ikke har.
– Vil du si noe om hovedutfordringene i forhandlingene?
– Nei, men jeg kan si generelt at den rollen vi har i det prosjektet – eller eventuelle prosjektet – er jo som gasselger. Der har vi en forpliktelse både mot avsetningsinstruksen og i forhold til våre aksjonærer at vi selger ikke gass billig til noen. Vi selger til markedspriser. Det er den eneste linjen vi kan holde over tid. Det gjelder det prosjektet, og det gjelder alle andre prosjekter. Og sånn må det være.
– Hvordan vurderer du da markedet for Skanled-prosjektet?
– Nei, det...Jeg vil ikke spekulere i forhandlinger, men det er utgangspunktet vårt.
– Noen sier til oss at dere ikke er interessert i å selge gass via Skanled?
– Det vil jeg sterkt ta avstand fra. Vi har bare én ting som styrer oss, og det er å få best mulige priser på produktene våre. Det er ingen andre selskaper som har gjort mer for å bruke gass i Norge enn Statoil hvis du ser på alle gassanleggene våre.
