Vandrende robotskulturer, små tanks med ultralyd og snakkende kaffemaskiner. Det er Maker Faire i Trondheim i helgen.
Om dagen finner man IT-ingeniøren Hans Jørgen Grimstad på jobb i oljeselskapet Petrostreamz. Men om natta bygger han ting helt fra bunn av med egne hender.
Det siste prosjektet hans er Citybeest, en vandrende robot som han stiller ut på Maker Faire, en oppfinnerfestival i Trondheim denne helgen.
Les også: Få nordmenn frykter at roboter vil ta over jobbene
Hva består roboten av?
Roboten er direkte inspirert av kunstneren Theo Jansen og befinner seg helt i grenselandet mellom 3d-printing, teknologi og kunst.
Den har 20 bein, og hvert bein består av 11 segmenter. Det tallet er ikke tilfeldig. Jansen hadde bakgrunn i fysikk og brukte simulert evolusjon for å finne de 11 parameterne eller som han sa selv: «Magiske tall».
Han forteller at denne roboten aldri ville sett dagens lys hvis ikke han hadde gått ned for telling med influensa og begynte å drodle ideer. Grimstad sier at prosessen med å gjenskape roboten var kjempespennende og krevende. En liten unøyaktig beregning eller feil lengde kunne gjøre at roboten vandret helt feil.
Se roboten i aksjon 35 sekunder ut i videoen øverst i denne artikkelen.
– Jeg fulgte i Jansens fotspor og skrev min egen genetisk algoritme, simulering, samt definerte en egen funksjon for å styre evolusjonen mot et fungerende ganglag. Etter flere uker med simuleringer kom jeg frem til flere ulike sett med parametere som kunne blitt brukt for å skape roboten.
Det brukte han som utgangspunkt for en modell i CAD-systemet Fusion 360 fra Autodesk, et kraftig gratis verktøy som analyserte det mekaniske designet og parameterne. Deretter tok han den forbedrede modellen over i StereoLithography (STL) format som brukes bredt i 3D-printing. Ut fra dette ble det generert en ny G-kode som ble tolket av 3D-printeren.
Grimstad startet først med en helt enkel 3D-printer. Den brukte han til å printe oppgraderinger og deler til en enda større 3D-printer. Delene til roboten CityBeest ble så printet ut i løpet av noen ukers tid. Den er laget av PLA plast, og består av 377 deler. Det er til sammen seks kilo plast.
– Den har to gjennomgående kamakslinger som drives av enkle, girede elektromotorer. Disse er kontrollert av mekaniske relé, montert på et prototypingskort på en Arduino Uno. Roboten benytter ultralyd-sendere og -mottaker for å detektere eventuelle blokkeringer i bevegelsesretningen.
Les også: «Thorvald» skal ta over jobben til traktoren
Festival for alle barn fra 0 til 100
Det anerkjente magasinet Makezine for oppfinnere har allerede omtalt roboten og Trondheim Maker Faire.
Festivalsjef for Maker Faire, Frode Halvorsen sier at festivalen er en del av den internasjonale skaperbevegelsen som har spredd seg som ild i tørr gress siden 2007 da patenter for enkelte 3D-printere gikk ut. Det ble mye billigere for vanlige folk å kjøpe og lage sine egne 3D-printere, og flere anerkjente grundere varslet den neste industrielle revolusjonen.
– Maker Faire er for alle barn fra 0 til 100, sier Halvorsen.
Han mener at skaperbevegelsen handler om en motreaksjon på dagens samfunn hvor alt er ferdiglaget og barn mangler praktiske basisferdigheter.
– Skaperbevegelsen er viktig fordi man lærer mye om realfag og teknologi ved å bygge ting med egne hender, være kreative og ta tilbake kontroll over teknologien.
Les også: Kongsberg lager vannskuter med nattoptikk og Stealth-teknologi
Ulovlige radiosendinger i gata
Grunderne Vegard Wollan og Alf-Egil Bogen utviklet AVR-teknologien som senere ble kjøpt opp av Atmel og ble en milliardindustri. Bogen er sterkt engasjert i skaperbevegelsen og startet foreningen Trondheim Makers med 47 medlemsbedrifter.
Bogen sier at han har helt siden barndommen vært genuin nysgjerrig og bygget ting. Den interessen er en av grunnene til at han lyktes videre i sin karriere.
– Jeg tror det er noe mange barn mister den nysgjerrigheten og uformelle måten å leke med ting på. Jeg vil ta vare på det hos flere og lar det være motivasjon for senere ambisjoner og utdannelsesvalg.
Hva lekte du med da du var liten?
– Alt mulig, modellfly, radio og jeg hadde ulovlige radiosendinger i gata. Jeg lekte mye med elektronikk og plukket alt fra kopimaskiner til walkie-talkie fra hverandre. En gang bygde jeg håndglider og testa det ut på søsteren min, det gikk ikke så bra. Hun overlevde, men var full av torner fra buskene.
– Men så hadde jeg foreldre som lot meg gjøre alt dette, eller jeg tror ikke de visste halvparten av hva vi gjorde. Men jeg tror det er viktig å la ungene holde på, selv om det de gjør virker som uten mål og mening. Det er viktig at de lærer seg å være nysgjerrige og observere ting.
Les også: Robotiserte krigs-baller kan bli USAs nye angrepsvåpen
Alle kan bygge en robot
Hans Jørgen Grimstad, skaperen av CityBeest, sier at alle kan bygge en robot. Det krever en del tid å sette seg inn i all kunnskap, men ressursene er lett tilgjengelige.
– Hvem som helst kan i dag bestille relativt billige komponenter på nett og skru dette sammen selv. Det skjer også mye med materialteknologi, som nye plastmaterialer for 3D-printing.
Han sier at det er blitt mer fokus på miljøvennlige materialer, og flere leverandører leverer datablader med informasjon om avgassing og eksempelvis matsikkerhet for plasten.
– Skaperbevegelsen er tuftet på kunnskapsdeling og formidling. Svært mange av prosjektene er derfor åpen kildekode.
Grimstad har fått brukt for 3d-skriveren også i hverdagen.
Les også: Miniroboten trekker 20.000 ganger sin egen vekt
Printa ut deler til oppvaskmaskinen
– Jeg har printa ut alt fra reservedeler til sofaen til deler til oppvaskemaskinen. En 3D-printer er ikke annet enn et verktøy, som kan produsere deler. Med en slik kan man konstruere nye ting, eller forlenge levetiden til produkter med innebyggede svakheter.
Grimstad sier at det er blitt bra kultur for skaperbevegelsen i Trondheim de siste årene.
– Det er blitt flere verksteder hvor folk kan 3d-printe og bygge sine egne ting. For eksempel Makerspace på grunder-kontorfellesskapet Digs, de nye miljøene som Work Work og Hackheim. Det blir et ordentlig miljø for dette og det kan føre til mange spennende prosjekter.
Grunderen Alf-Egil Bogen sier at det var dødt på skaperfronten i Trondheim i 2012 da han startet Trondheim Makers.
– Men det har endret seg med årene, både politikere og næringslivet har fått øynene opp for initiativ som kan bidra til bedre skaperkultur i byen. Vi trenger flere slike døråpnere og initiativer.
Med norsk «kaptein»: Miniseilbåten skal bli den første til å krysse Atlanteren uten mannskap
