I 1973 var Vest-Europa på vei ut av et kvart århundre med rask økonomisk vekst og inn i en tid med høy inflasjon, økonomisk stagnasjon og sosial uro. I Storbritannia var den konservative statsministeren Edward Heath i gang med en økonomisk u-sving.
– Heath begynte med et ønske om en mer markedsorientert økonomi. Så begynte både prisene og arbeidsledigheten å stige. Da gjennomførte han flere statlige inngrep og prøvde å styre lønninger og priser, sier professor Gary Love til NTB. Han foreleser i britisk historie og kultur på NTNU.
Fikk lønnsøkning på 27 prosent
Arbeidsledighet og prisvekst bidro til å fyre opp under stadig mer konflikt på arbeidsmarkedet. Det var blant annet tilfelle blant kullgruvearbeiderne, som leverte det som var Storbritannias viktigste energikilde på den tiden.
– I 1972 ble det streik i sju uker. Regjeringen erklærte unntakstilstand, og det ble noen større strømbrudd, sier Love.
Så valgte regjeringen å komme gruvearbeiderne i møte og ga dem en lønnsøkning på 27 prosent.
Olje- og kullkrise
Streiken førte til at bedrifter stengte og permitterte 1,2 millioner ansatte. Verre skulle det imidlertid bli. Høsten 1973 stanset en rekke arabiske land og deres allierte oljeeksporten til Vesten på grunn av støtten til Israel under Jom Kippur-krigen. I Norge huskes de bilfrie søndagene, mens i Storbritannia øynet gruvearbeiderne en ny mulighet.
– De så en mulighet til ikke bare å få høyere lønn, men også presse regjeringen til å lage en seriøs langsiktig plan for å investere i kull som et alternativ til olje, sier Love.
Samtidig ønsket regjeringen å bremse inflasjonen og kunne bare tilby lave lønnsøkninger. Gruvearbeiderne ønsket denne gangen ikke streik, men innførte forbud mot å jobbe overtid , noe som i seg selv begrenset produksjonen nok til at Heath måtte ta drastiske grep.
Tre arbeidsdager i uka
Strømforbruket stiger: Snittregning på 1200–1500 kroner i oktober
– Vi får en hardere jul enn vi noen gang har hatt siden krigen, sa statsministeren i en TV-tale 13. desember.
Samme dag innførte han restriksjoner som trådte i kraft 1. januar: Bedriftene skulle kun bruke strøm tre dager i uka og begrense antallet arbeidstimer – den såkalte tredagersuka. En rekke andre strømsparingstiltak ble også innført; blant annet anbefalte myndighetene at folk bare skulle varme opp ett rom i huset.
– Regjeringens tanke var at man kunne spare strøm og bevare kullreservene. Om man ikke gjorde det, ville gruvearbeiderne raskere være i posisjon til å tvinge fram innrømmelser. Til gjengjeld gikk det utover økonomien, sier Love.
Folk mistet strømmen hjemme
Professoren utdyper situasjonen: Rasjoneringen førte til at folk kunne miste strømmen hjemme i mange timer, på rullerende basis slik at ingen satt i mørket hver dag. Det var vanskelig å planlegge rundt dette, og vanskelig å planlegge for når man kunne varme opp hjemme og lage mat.
– Sentrale tjenester ble unntatt fra strømavbruddene, sykehus, matbutikker og avistrykkerier, for å nevne noe. TV-kanalene måtte til gjengjeld avslutte sendingene sine klokka 22.30, sier Love.
De reduserte arbeidstidene gjorde naturligvis livet vanskelig for bedriftene, i tillegg til å skape alvorlige avbrudd i dagliglivet. 24. januar vedtok gruvearbeiderne å streike, tross tilbud om en lønnsøkning på 16,5 prosent. Da ble det ikke produsert noe nytt kull.
.png){kind=logo}
Blir ikke vinterrasjonering i Norge
Stortingsflertallet vil ikke ha elbiler i kollektivfeltet i Oslo og Akershus
Seksjonssjef Ann Myhrer Østenby i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presiserer at det er lav sannsynlighet for strømrasjonering i Norge. Det krever en helt usedvanlig kombinasjon av omstendigheter.
En eventuell rasjonering vil i så fall heller ikke skje midt på vinteren, slik britene led seg gjennom i 1974. Vannmagasinene i Norge er på sitt laveste i april-mai, og en rasjoneringssituasjon er kun aktuelt i noen dager eller uker i en begrenset del av landet.
– På generelt nivå kan vi si at rasjonering først og fremst vil gjelde industri og næringsliv. Strøm til vanlige husholdningskunder vil bli prioritert, og privatpersoner blir bare påvirket hvis utkobling av industri ikke er nok. Folk trenger med andre ord ikke å være redd for å miste strømmen hjemme, sier Østenby.
Utskrev nyvalg og tapte
I februar valgte Heath å utskrive nyvalg. Han ønsket et nytt mandat, og stilte spørsmålet «Hvem styrer Storbritannia?»
– Heath håpet på at folket ville støtte ham og begrensninger på lønnsveksten framfor fagforeningene. Men de konservative tapte, sier Love.
Labour kom til makten og sørget for å stanse streiken – igjen gjennom en stor lønnsøkning og en ny investeringsplan for å styrke kullindustrien.
Uro i arbeidslivet preget imidlertid også resten av 1970-tallet i Storbritannia, med et toppunkt vinteren 1979 da store deler av arbeidsstyrken i offentlig sektor også gikk ut i streik – den såkalte misnøyevinteren.
Ny kullstreik og kullindustriens fall
Da konservative Margaret Thatcher kom til makten samme år, begynte hun umiddelbart å forberede seg på en ny konfrontasjon.
– De gjorde det vanskeligere å gå ut i streik, begrenset trygdeutbetalingene til dem som gikk ut i streik, og åpnet for å fryse midlene til fagforeninger som gikk ut i ville streiker. I tillegg hamstret de kull slik at de skulle være bedre forberedt på en langvarig gruvestreik, forteller Love.
I 1984 gikk gruvearbeiderne igjen ut i streik, men måtte gi seg etter nærmere et år. Deretter gikk den britiske kullindustrien under nærmest over natta.
– Det ble ikke ansett som en fremtidsrettet energikilde. På midten av 90-tallet var kullindustrien nærmest borte, sier Love.
Budsjettlekkasje: Regjeringen vil gi 1,1 milliarder kroner mer til drift og vedlikehold av riksveier
