En byttehandel i årsskiftet 2009/2010 gjorde at Talisman Energy Norge gikk glipp av netto verdier for nesten fire milliarder kroner. Det viser undersøkelser Teknisk Ukeblad har gjort.
Talisman er nok mest kjent her på berget for operatørskapet på Yme-prosjektet. Prosjektet har kostet selskapet og norske skattebetaler dyrt allerede og har blitt omtalt som en av de største industriskandalene i Norge noensinne.
Over 10 milliarder kroner har blitt brukt på en plattform som aldri kommer i produksjon.
Byttet bort Sverdrup
Men det er også andre sider ved Talismans historie på norsk sokkel som ikke akkurat er solskinnshistorier. Av de mer kuriøse er selskapets byttehandel med Lundin Petroleum i 2009/2010.
Talisman hadde 10 prosents eierandel i PL 265 – en Statoil-operert affære, der blant annet Ragnarok-funnet allerede var blitt gjort. Gjennom byttehandelen med Lundin posisjonerte Lundin seg ytterligere på Utsirahøyden ved å få en fot innenfor også denne lisensen.
I nabolaget hadde Lundin operatørskap på PL 501.
Talisman fikk til gjengjeld eierskap i tre lisenser i Barentshavet: PL438, 490 og 492. Avtalen mellom Talisman og Lundin ble godkjent av myndighetene ved årsskiftet 2009-2010.
Senere i 2010 gjør Lundin Avaldsnes-funnet i PL 501. Året etter blir det jackpot og bingo i lisensen Talisman har byttet seg ut av. Aldous-prospektet viser seg å være et storfunn – og senere viser det seg også at Aldous og Avaldsnes henger sammen.
I dag heter dette Johan Sverdrup og blir den største utbyggingen på norsk sokkel på flere tiår.
– Nytter ikke å angre
Vidar Nedrebø i Talisman sier til Teknisk Ukeblad at de gjerne skulle sett denne byttehandelen ugjort.
– Vi skulle gjerne hatt 10 prosent i Johan Sverdrup. Men det kunne like gjerne vært i Barentshavet det hadde blitt gjort storfunn. Dette baserer seg på geologisk forståelse og hvordan man ser på risiko. Basert på det vi vi vurderte som oppsidepotensiale på det som senere ble Sverdrup, vurderte vi det slik vi gjorde, sier Nedrebø.
Han understreker likevel at det ikke nytter å angre på det som ble gjort den gang.
– Vi kan ikke angre på ting vi ikke får gjort noe med i dag. Det dreier seg om å gjøre et så godt arbeid som mulig ved slike transaksjoner. Om vi hadde gjort det samme i dag, er ikke godt å si. Men vi er nok ikke de eneste på sokkelen som har byttet bort andeler der det senere har blitt gjort funn, sier Nedrebø.
Også Det norske hadde en stor andel av lisens 265. I 2005 hadde selskapet en 40 prosents eierandel. Sent samme året søkte partnerskapet om å levere tilbake 45 prosent av hele lisensen.
Året etter leverte de inn ytterligere 45 prosent, som da dekket nesten hele Aldous/Avaldsnes-strukturen. Årsaken var at man ville konsentrere seg om Ragnarok-funnet.
Les også: – Minst 30 prosent dyrere å utvinne i Barentshavet
Skal ut av Norge
I etterkant av både Yme-skandalen og Sverdrup-byttehandelen, er ikke lenger Norge og Nordsjøen blant Talismans prioriterte områder. Dette betyr at Talisman forsøker å trekke seg ut av norsk sokkel.
Hvor Talisman ligger i dette arbeidet vil ikke Nedrebø uttale seg spesifikt om.
– Det har skjedd mye, men det er fortsatt ikke fattet noen beslutning, sier han, og legger til at han ikke vil gå inn på eventuelle interessenter.
På spørsmål om Talismans syn på Norge og Nordsjøen hadde vært endret dersom selskapet fortsatt hadde hatt sin eierandel i PL 265, sier Nedrebø at det er godt mulig.
– Det blir selvfølgelig ren spekulasjon, men siden Sverdrup er så stort som det er, ville nok dette hatt betydning for Talismans strategiske syn på området, sier han.
Fikk Skalle
Talisman fikk som nevnt andeler i tre lisenser tilbake fra Lundin.
I lisens 438 ble det gjort et lite gassfunn på Skalle-prospektet som inneholdt opp mot 25 millioner fat oljeekvivalenter. Men foreløpig er så små gassfunn i det tilnærmet infrastrukturløse Barentshavet lite verdt.
I lisens 490 økte Talisman sin andel fra 10 til 20 prosent – men gikk ut av lisensen før det skuffende prospektet Snurrevad/Juksa ble boret.
I den tredje lisensen, PL 492, har Talisman også gått ut. Etter dette boret Lundin letebrønnen Gohta, der de også traff blink.
Rystad: Verdt 650 millioner dollar
Analyseselskapet Rystad Energy sier til Teknisk Ukeblad at ifølge deres beregninger kunne Talismans andel av lisens 265 i dag hatt en verdi på omkring 4 milliarder kroner.
– Vi regner lisens 265 som omtrent halvparten av Sverdrup-feltet. Det vil si at den 10 prosents-andelen Talisman hadde, tilsvarer omkring fem prosjekt av hele Johan Sverdrup, sier Erik Holm Reiso, partner på consultingavdelingen til Rystad Energy.
Han sier at Rystad Energy estimerer at hele Sverdrup-feltet, basert på forward-kurven deres fra 1. januar 2014, har en verdi på om lag 13 milliarder dollar. Dette er etter investeringene på 100-130 milliarder kroner er gjort.
– Det vil da si at den andelen ville hatt en verdi på omkring 650 millioner dollar, eller rundt fire milliarder kroner, sier han.
Reiso mener det ikke har noen videre hensikt å vurdere om byttehandelen som ble gjort var fornuftig eller ikke.
– Det kunne like gjerne vært motsatt. Det var ingen som forventet Johan Sverdrup, sier han.
Les også:
Slik blir den største utbyggingen i Nordsjøen siden 1980-tallet
Her river klatrerne eksosrør på 60 tonn
På 90-tallet var prosjektene lønnsomme ved 12 dollar fatet. Nå må de ha over 100
