Generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge fortsetter sitt korstog mot DAB som teknologi for digital radiokringkasting.
Han tar til orde for å satse på den oppgraderte versjonen DAB+, og i et utspill hevder han at hele Europa har vedt ryggen til DAB.
Her kan du lese hele hans argumentasjon for å satse på den nyeste DAB-teknologien:
"Salget av DAB-radioer har de siste årene ligget på mellom 40-60.000 radioer med smått og stort.
Det er forsvinnende lite når en vet at det totalt selges mellom 700-800.000 FM- radioer hvert år i Norge.
Feil
Tirsdag denne uken la Elektronikkbransjen frem sin statistikk, og tallene viser at det i 2009 ble solgt 66.000 DAB-radioer.


Tallene er imidlertid beheftet med flere feilkilder. Det reelle DAB-salget gikk ned i 2009.
Stadig flere forbrukere har fått øynene opp for internettradioer, og det norske selskapet TT-Micro har alene solgt 20.000 internettradioer. Siden disse radioene også kan ta inn FM, DAB og 13.000 internettkanaler blir de merkelig nok klassifisert som DAB-radioer i statistikken. Her gjelder det tydeligvis å vise at DAB ikke er en total fiasko.
Det reelle DAB-salget ligger trolig ikke høyere enn knappe 40.000 enheter, hvilket er forsvinnende lite.
Det er også en gåte at salget av Mini-TV legges inn i salgsstatistikken for DAB-radioer.
Dropper
Norske forbrukere i likhet med forbrukere over hele Europa vender DAB ryggen.


I Norge har det blitt hevdet at DAB er spesielt godt egnet som radiomottaker i bil. I 2009 ble det kun solgt 7000 bilanlegg med DAB mottaker.
Politisk belastning
Når Kulturdepartementet senere i år skal legge frem sin innstilling om fremtiden for Digitalradio i Norge blir det viktig at de faktisk lytter til forbrukerne. Å tvinge igjennom en utdatert teknologi som nesten ingen vil ha, kan bli en politisk belastning av dimensjoner.
Dyr teknologi
IKT-Norge har tatt til orde for at Norge bør satse på den nye standarden DAB+, som er DAB overlegen når det gjelder kapasitet og lydkvalitet. Fremtiden for radio er helt klar digital, men å satse på en utdatert teknologi som fremtidens radio er neppe særlig fremtidsrettet.
Når Stortingets kulturkomité senere denne måneden skal på studietur til England for å se på digitalradiosatsingen hos BBC, bør de få med seg at alle kommersielle radiokanaler i England har forlatt DAB-plattformen fordi de ikke får lyttere og fordi DAB er svært dyr i drift.
Sier nei
Ofcom i England, som tilsvarer det norske Post- og teletilsynet, har anbefalt overgang til den nye og langt bedre DAB+-standarden.
Danmark har nylig sagt et klart og entydig nei til DAB og vil satse på DAB+. Det fører imidlertid til at 1,3 millioner radioapparater blir tause når Danmark skrur av DAB-sendingene.
Ført bak lyset
Danske forbrukermyndigheter har gått hardt ut og sagt at de som har kjøpt DAB-radioer er blitt ført bak lyset fordi radioene snart blir ubrukelige siden de ikke kan ta inn det nye formatet DAB+. Dette er også et element som norske myndigheter må ta med i betraktningen.
DAB er så definitivt ikke fremtidens radioteknologi, og det har tydeligvis norske forbrukere for lengst funnet ut av.
DAB har ikke slått an i Norge, til tross for massiv markedsføring fra blant annet NRK."