Jeg har fortsatt liten tro på ”gamle DAB.” Men jeg har aldri underslått at digitalradio kan egne seg utmerket i bil. Under forutsetning av at DAB blir bygd ut i hele Norge.
Problemet her er at Digitalradiorapporten stiller spørsmål ved dette, ved at NRK m.fl ønsker et annet og dårligere system for distriktene, nemlig DRM. Jeg har selv testet DAB i bil og der hvor det var god dekning hadde jeg ikke noe vesentlig å utsette på kvaliteten. Men det er et stort men, FM lyder også svært bra og etter min mening bedre enn DAB, men problemet er at noen steder kan jeg f. eks ha problemer med å få inn P4. Det løser DAB om det blir bygd ut over hele landet.
Jeg har et dyrt og påkostet lydanlegg i min bil. Men det er nå engang slik at det i bil vil være en del støy og da veier kanskje mottakerforhold tyngre enn lydkvalitet. DAB vil mange steder i landet kunne gi bilistene flere kanaler. Men jeg må tillegge at FM jevnt over har meget gode mottaksforhold, også på ruten TU har tilbakelagt.
Jeg er svært glad for at også TU etterlyser en oppgradering til DAB2, med AAC+ koding. Her er vi på bølgelengde og svært så enig. Spørsmålet er bare om prestisjen i NRK er for høy, til å si at det nå har kommet et system som er bedre.
Jeg har hakket på lydkvaliteten på DAB. Jeg synes oppriktig synd på artister som blir gjengitt i mine DAB-radioer, selv med en topp DAB-tuner f.eks lyder kanalen P4Bandit som om opptakene er innspilt på et bad. Jeg vil gå så langt som å påstå at dette er negativ reklame for mange artister og opphavsmenn. Hvem får lyst til å kjøpe grøtete musikk? Hvor er musikkbransjen?
Jeg er slettes ikke alene om å mene at DAB ikke holder kvalitetsmessig mål, når vi snakker om musikk, og da fortrinnsvis utenfor bilen. NRK’s radiossjef har nylig moderert seg kraftig og uttalte at den voldsomme hausing av DAB’s lydkvalitet skyldes en digital rus. Nå lyder plutselig ikke DAB så bra som tidligere. Sannhetens øyeblikk – kalles det.
Norges fremste forsker på digital lyd og akustikk, professor Sverre Holm, skrev nylig følgende i en artikkel:” - Digital er ikke det samme som topp lyd. DABs dilemma er muligheten til å velge kvantitet mot kvalitet. Denne fleksibiliteten er også DABs akilleshæl, fordi det gir aktørene mulighet til å velge den kvaliteten de synes vi trenger, og ikke den Stortinget sa ja til. De folkevalgte bygget jo på Stortingsmelding 62 (1996-97) som sa: " For ein stereosending vil den vanlegaste bitfarta vere 192, 224 eller 256 kbits/s." Hva er så praksis?
Vi gjorde en undersøkelse 2. november. Da sendte én stasjon på 192 kbit/s (P1 Oslofjord), fire stasjoner på 160 kbit/s (P2, P4, Alltid Klassisk og NRK Gull) og sju stasjoner på 128 kbit/s (P1 østfold, P1 Buskerud, P3, mPetre, Sami, Folkemusikk, samt P4Bandit). Fire stasjoner sendte med enda lavere kvalitet (Moox Live, NRK Barn, Alltid Nyheter og met Oslo). Grovt sett svarer 160 kbit/s til FM med godt signal og 192 kbit/s til mp3-lyd.
Ved perfekte mottaksforhold hadde vi denne dagen bare ett stereo-program i mp3-kvalitet, fire i FM-kvalitet og ni som var dårligere enn FM. I klartekst betyr dette at kun én av 14 kanaler leverte den varen Stortinget sa ja til. Den DAB som Stortinget støttet i 1998 er derfor ganske annerledes enn den DAB vi har i dag.
Men hva betyr det for deg og meg som DAB-lytter? Jo, kvalitetsproblemene blir særlig hørbare når man lytter i stereo. Ved 128 kbit/s blir stereobildet ofte flytende og instrumentenes plassering i rommet gal. Disse stasjonene er derfor best å høre på i mono, noe FM forlot for en generasjon siden. ” Sverre Holm skriver videre: ”- Med FM har vi vært vant til at NRK har satt sin ære i å levere høyest mulig lydkvalitet. Hvis jeg ville høre på det i mono på en billig reiseradio var det greit, men jeg kunne også investere i den beste tuneren og antennen som finnes og ta ut maksimal kvalitet. Denne valgmuligheten blir borte med DAB.”
Jeg må da igjen spørre om DAB er fremtidens radio i Norge? Svaret på det må bli entydig nei, og derfor haster det med å velge et system som gir langt bedre kapasitet, slik at man nettopp slipper å strupe bitraten og dermed gi lytterne dårlig kvalitet i andre enden. Digitalradio kan jo gi god lyd. Systemet som kan gi oss dette heter DMB.
DAB er ikke bare på tur med TU, men trolig allerede på retur. Lytterne vil ikke bare finne seg i dårlig lyd, selv om DAB har sine fordeler i bil. Men igjen DMB blir enda bedre – også i bilen.
Per Morten Hoff
Generalsekretær IKT Norge